Ikke bare står Sigurd Wongraven for et av Norges største vinmerker..
Siste dag av Tons of Rock -festivalen er fylt opp med god musikk fra morgen til kveld, før monsteret går i en velfortjent 12 måneders dvale frem til Juni 2025. I forkant av dag fires siste headliner (Greta Van Fleet) skal publikum serveres harde, tunge og onde riff fra det sjangerdefinerende black metal -bandet Satyricon.
Det har blitt kokt opp en rekke notoriske album og låter siden landsmennenes djevelske sammensvergelse tilbake i 1990. Nemesis Divina, The Shadowthrone og Dark Medieval Times er alle bænger-spekkede album de fleste black metal -fans har et nært og kjært forhold til.
Til en aldri så svak liten røyklukt (med mer til seg enn bare tobakk) forteller en sidemann at han har reist over land og strand for å i kveld se Satyricon fremføre på Ekebergsletta. Selv er jeg langt i fra like bereist i møte med kveldens konsert, geografisk eller black metal -messig, - men er uansett spent på det jeg skal oppleve.
Bandet klinker til med låta «To Your Brethren in the Dark», og av lydmessige årsaker blir det blir muligens ikke den pangstarten jeg hadde håpet på, selv om den episke strofen «Pass the torch to your brethren in the dark» gjentas tilfredsstillende til vokalist Sigurd Wongraven sin fantastiske stemme og utstråling. Lyden henter seg heldigvis noe inn igjen på vei ut av første låt, men forblir dessverre noe daff, grøtete og off videre utover settet. Shit au: shit happens. Det er ikke så ille at det totalt ødelegger opplevelsen.
Låta «Forhekset» er ut neste. Dette er en låt jeg har kunnet godt fra før og har sett fram til å få med meg live. Blandingen av den mørke musikken og de melodiske gitarene er rent øregodteri fra start til slutt. Det er låter som dette som gjør at man blir forelsket i band. Bandmedlemmene får vist seg fram gjennom ikoniske riff og dundrende basstrommer, noe som for meg gjør at dette blir konsertens største høydepunkt.
«Dere ser jammen meg ikke verst ut Oslo!» roper Wongraven ut til publikum før det spilles flere av bandets mest anerkjente låter. For meg blir kveldens konsert litt som å spise en softis på en varm sommerdag: det er godt, men ikke livsendrende. Med opp-ned kors på jakka leverer Satyricon en nok så kul konsert med beklagelig svak lyd. Personlig føler jeg også at de av en eller annen grunn holder litt tilbake på punch. Man kan se at gutta koser seg, men det helhetlige sceneshowet er ikke spesielt mye å skryte av.
Ja, ja.
Avslutningsvis vil jeg si følgende:
Du kan si hva du vil om de dystre undertonene til black metal.. Men, på paradoksalt vis, er det det totalt motsatte som gjelder for selve menneskene bak denne mørke og "skumle" musikken. Sigurd Wongraven har karisma og medmenneskelighet så det oser av han!
