I det Kaizers inntar Norges eldste by er det ikke bare de eldste som tar på seg polka-skoa
Kaizers Orchestra, muligens Norges største band (?) overrasket i 2022 med nyheten om deres comeback-turne. For meg var det ingen bedre nyhet å få; endelig skal jeg få se polkamesterne live igjen! Lite visste jeg at det blant annet skulle være som anmelder i Tønsberg to år senere! Med album som Ompa til du dør, Maestro og de tre Violeta, Violeta -volumene, har Kaizers Orchestra blitt et nasjonalt (og internasjonalt) elsket kulturfenomen helt uten like. Selv så opplevde jeg de nylig på Sentrum Scene og satt igjen en av de beste konsertopplevelsene jeg har hatt, så det blir ekstra spennende å se om de kan gjenskape denne magien på nytt når de avslutter Slottsfjellfestivalen.
Settet kicker i gang med låta «KGB», muligens en smulig så-om-så åpningslåt, men jeg dveler ikke på dette altfor lenge. På første rad står jeg og hopper sammen med folk i alle aldre, enten de er 16 eller 60. Videre går dansen til «Prosessen». Å ja, der traff de en nerve: nå er alle med! «For det vil bli revolusjon / Når du ser folk konverterer til en annen religion / Og dei som ikkje trur på meg i dag / Det er en del av prosessen» lyder det i en mils radius. Kaizers Orchestra må være en av Norges beste live-band, med karismaen og tilstedeværelsen til ikke bare vokalist Janove Ottesen, men hele bandet er til å ta og føle på.
Videre får Slottsfjell servert bangers from left and right, og selv om jeg personlig syntes flere av låtvalgene oppleves noe "snodige" drar ikke dette ned opplevelsen. Etter å ha spilt reunion konserter på løpende rekke det siste året så har de nok behov for endevende låtrepertoaret for å ikke kjede seg. «Resistansen» må være en av kveldens høydepunkt. Det føles som at de har sakket ned låta enda mer og gjort den enda seigere.. - helt til refrenget! Alle skriker Halleluja og låta blir definitivt et av festivalens høydepunkt. Jeg undres det store spørsmålet.. Hvordan har egentlig russisk-inspirert polkamusikk blitt så voldsomt populært i norske hjem de siste 25-ish åra? misforstå meg rett (!): de er helt fantastiske og har åpenbart en stor kjærlighet for musikken de spiller. De har bare rett og slett skutt gullfuglen av nerver - en nerve som tillater dem "å ta en a-ha" om de skulle ønske det; gjøre reunion-gigs to ganger i tiåret herfra til evigheten. For det er utenfor all tvil at publikum kommer til å møte opp - igjen og igjen.
Vi nærmer oss ved veis ende, men de avslutter vel ikke uten å ha spilt «Hjerteknuser»? Selvfølgelig ikke! Uansett hva guttene skulle tenke i dypet av sitt indre, kommer de seg ikke unna deres mest kjente sang, og herregud som publikum lyser opp. Alle synger og veiver med hendene og bandet storkoser seg. Trolig er det mange minner som blir skapt her i kveld. Fra de nydelige melodiene til de geniale og allsangvennlige tekstene - var det absolutt ikke en dum ide å la bandet avslutte festivalen. Vokalist Janove Ottesen har ofte snakket om Kaizers-familien, og det er denne familien som var samlet denne Juli-kvelden han snakker om.
Kaizers Orchestra kunne jeg skrevet om til krampen tok meg, men, for å sette et skikkelig punktum, vil jeg bare si at om du har muligheten til å se de live; gjør det! Hvem vet når de tar seg en pause på 10 år igjen? Fra «Ompa til du dør» til «Hjerteknuser» er det låter for alle, enten du digger polka eller ballader: alle må oppleve Kaizers minst én gang!
