Lojalt portrett utstrakt imellom turnédokumentar og tilbakeblikk på en vill karriere.
Det har vært snakk om et langt farvel fra den nå 77 år gamle Elton John, som fra 2018-23 – med en COVID19-pause – reiste verden rundt på sin Farewell Yellow Brick Road avskjedsturné.
Les også: Robbie Williams tar seg selv (nesten) seriøst i historien om seg selv
I samme periode ga John ut albumet The Lockdown Sessions, som inneholdt samarbeid med yngre navn som Dua Lipa og Charlie Puth; i 2019 fikk fanskaren den musikalske/biografiske filmen Rocketman og så sent som i september kunne de se frem til utgivelsen av boken Farewell Yellow Brick Road: Memories of My Life on Tour.
Som om ikke alt dette var nok, har John nå også fått sin offisielle, autoriserte dokumentar i form av Elton John: Never Too Late, tilgjengelig via Disney+ og regissert av Johns mangeårige private partner David Furnish sammen med dokumentaristen R.J. Cutler, som startet sin karriere med Oscar-nominerte The War Room – om Bill Clintons første valgkamp – tilbake på begynnelsen av 90-tallet.
Det ligger derfor i sakens natur at Never Too Late er et lojalt, kjærlig og trygt utført portrett av sin hovedperson. Kritisk distanse er altså fraværende her; på den annen side kan seerne nyte den tilsynelatende nesten ubegrensede tilgangen til relevant arkivmateriale.
Vi hører «hele» historien om gutten Reginald Dwight, som – ikke minst takket være sine voldelige foreldre – må gjennom så mye, både før og etter at han blir gjenfødt selv som popsensasjonen Elton John.
Fra møte med den hyggelige tekstforfatteren Bernie Taupin og den moderat suksessrike singer/songwriter-debuten '69 Empty Sky og videre til en stjernestatus som nådde et foreløpig klimaks med Johns to enorme konserter på Dodger Stadium i Los Angeles under John's Rock of the Westies-turneen i høsten '75.
Nettopp her, passende nok, valgte John å avslutte sin storstilte avskjedsturné rundt femti år senere – en ren dramaturgisk hyllest til Never Too Late, som – forøvrig, i likhet med den aktuelle Paul Simon-filmen In Restless Dreams – tillater samtidige opptak av den aldrende artist for å danne grunnlaget for påfølgende tilbakeblikk på karrieren, som har gått forbi. Sikkert snitt, uten de virkelig store overraskelsene.
Les også: Liste: The Beatles' topp ti sanger fra 1964
Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på GAFFA DK før den ble oversatt av den norske redaksjonen og publisert på GAFFA NO.
