Artikkel

Vi har laget den perfekte by:Larm-ruten for deg

Vær så god, her kan du gape over mest mulig denne fredagen på by:Larm

Hjelp! Vi er på festival i bykjernen, og hvis vi må løpe fra Sentrum Scene de siste fem minuttene av en konsert for å rekke å se en obskur ambient-opptreden en gang til, så blir det ikke by:Larm 2023, for å si det sånn.

Ikke alle veier leder til Rom, i hvert fall ikke når det er snakk om 15 forskjellige scener. Det er vanskelig å gape over nok. Derfor har GAFFA laget den perfekte by:Larm ruten for deg som vil få med deg mest mulig, med minst mulig stress.

Fredag, 16. september

19. 30, Blå: Selma French

20.30, Blå: Sei Selina 

21.00, Ingensteds: Deki Alem (SE) 

22.00, John Dee: Witch Club Satan 

23.00, Rockefeller: Prisma (DK) 

00.00, John Dee: Brimheim (DK)

01.30, Blå: Aya (UK)

Bla i bildekarusellen for å laste ned et kart for kvelden! Med denne ruten byr by:Larm på alt fra ritualistisk svartmetall til tårekvalende folkpop.

Selma French står for sistnevnte. Da vår anmelder ble vitne til konserten hennes under Vill Vill Vest, ble hun utnevnt til «musikk-Norges best bevarte hemmelighet – enn så lenge». Artisten er tidligere kjent fra prosjekter som Masåva og Morgonrode. Med soloprosjektet pakker hun inn folkpop og visesang, og gaven er det «ene opuset etter det andre».

Sei Selinas synthtunge debut-EP er seks stilsikre låter, som fikk artisten med som support på Auroras Europaturne i sommer. Sei Selina har blitt plukket opp gjennom by:Larms nåløye for andre gang. Da hun stod på scenen på Parkteatret i 2019 hadde hun publikum i sin hule hånd, selv uten særlig erfaring. Forvetningene kan nesten ikke måles for runde to. Ikkeno' press altså!

Deki Alem er tidligere kjent som den svenske rapduoen, Bennett. Nå har de gjort helomvendig og lansert nytt prosjekt under navnet Deki Alem. Det kunne ikke blitt gjort bedre. Gruppen som bærer navnet «barn av jorden» på eritreisk serverer en spennende hiphop/punk-fusjon og en mildt sagt radikal estetisk forandring fra duoens tidligere rap-fokus. Mystisk er de også, de svarte ikke på DM ... da må de bare sees, da.

Witch Club Satan spiller okkult, feministisk svartmetall med eksperimentelle innslag av punk, pop og jazz. Necrobutcher fra Mayhem er bandets mentor. Ifølge ham er de «noe nytt som svartmetall-scenen trenger nå». Trioen omfavner heksekunsten, og den vet ingen grenser. Witch Club Satan leder publikum inn i et overnaturlig rituale. Hvis alt går til helvete på denne konserten, er det nok akkurat sånn det skal være. 

Prisma prydet forsiden av GAFFA Danmark tidligere i år, og danskene har kastet femmere og seksere etter søskenparet i lang tid. Det er ikke vanskelig å begripe, den drømmende popen duoen leverer er preget av silkemyke vokalharmonier og løpende bass. Slik kun familie kan, speiler duoen seg i hverandre og ytterpunktene de finner virker forløsende på musikken skaper. Hvis ikke det interesserer deg, så slår de på en stor tromme, samtidig.

Brimheim vet at du trodde livets største prøvelse var å være tenåring. Men Brimheim vet også at du nå er et mer eller mindre voksent menneske som vet at Evanescence ikke gjør seg så godt for besøk. Med en inderlig stemme gir farøyske Brimheim følelsesladd og rocketung gothpop, som fortsatt rettferdiggjør håndleddsvarmere.

Ayas musikk er noe vanskelig å binde fast til en sjangerstang. Boomkat, den renommerte platesjappa i Ayas hjemby Manchester, beskrev lydbildet som «garage, grime, jungle, rap and mutant IDM on a killer debut album of head-spinning, freehand tekkers». Vi vet ikke om det er så mye mer å si, så vi sier ikke mer.

ANNONCE