Fredfades og Mest Seff gjør hiphop-opprør med hummergaflene hevet i været.
– Jeg hater norsk rap. Jeg syns det er en utrolig uinspirerende scene.
Fredfades sitter bak solbriller på balkongen i egen toetasjers kåk på Tøyen. I koppen har han rykende kaffe fra Supreme. Innenfor balkongdøra ligger et studio i overflod av vinylplater og vinflasker stilt opp etter veggen og liggende som hellige urner i vinskap. Ned en vindeltrapp ligger førsteetasje, med limegrønne designerstoler, høye, hvite dører og et dekket bord hvor vi trøkket i oss en frokost med adskillige oster, pateer og tilhørende vin.
Mest Seff flirer stille i bakgrunnen når Fredfades byr opp til beef med hele rap-Norge. Sammen utgjør de hiphop-duoen Tøyen Holding.
– Jeg skulle egentlig skrive et helt vers om norske rappere på Tøyen Holding 3. Ikke om enkeltindivider, men om hele kulturen. Det har jeg plukka fra hverandre og spredd utover hele skiva. Nå rapper jeg om problematiske ting ved norske rappere på fem forskjellige låter.
– Det er noe jeg syns er morsomt.
– Hva da?
– Å peke på hvor trist norsk rap er.
Les kulinarisk analyse av Tøyen Holding
Kremdrikking 247
Fredfades og Mest Seff har herjet i norsk hiphops undergrunn med støvete samples og smarte tekster siden 2017. De bestyrer livsstilshiphopen, med smak for delikatesser og høy livskvalitet, og har «gjort denne dritten siden Arif gikk med Uggs».
Tøyen Holding er selve overflødighetshornet i norsk rap.
Og på toppen av det hele: De er to karer med fulltidsjobber og vel så det. Tøyen Holding er bare hobbyen. Et overskuddsprosjekt, som de kaller det.
– Vi kunne tatt ting enda lenger, hvis vi hadde permittert oss et år.
– Men det er uaktuelt?
– Ja, for da får ikke Fredfades drukket like mye krem som han er gira på.
Mer moderne
Tekstene er intrikate puslespill; hver brikke referansetunge one-liners. Dyre vaner rimer på kjendiser og historiske hendelser, klesmerker på vinprodusenter og distrikter, men ispedd humor. Tøyen Holding «henger med gutta som kjører til strengen ryker», og får «Schindlers liste» til å sømløst klinge på «vindistriktet».
Harde bars kommer på Tøyen Holding 3 i en mer moderne innpakning enn tidligere.
– Vi har pusha lyden, sier Fredfades.
– Det er ikke så mye jazz og funk, men mer spredt og mer senere ting, som new wave og elektronisk musikk. Estetikken man sitter igjen med til slutt er likevel nokså lik som på forrige skive, men hakket mer moderne.
Rap for Morgenbladet-lesere?
Mest Seff tenner seg en sigg og slenger ut noen brannfakler mot norsk rap han også.
– Det er rett og slett fullt av tekstlig middelmådighet. De fleste har hørt et par svenske låter og prøvd å lage dem på nytt. Recycla tekstene. Folk driver og rimer bad bitch på average på tvers av 30 norske raplåter, det syns jeg er helt sinnsykt.
– Det er mye dårlig håndverk, selv om det finnes masse bra, det er ikke det. Det er bare for mye støy, og for mye som ikke handler om musikken, supplerer han.
Opprøret mot norsk rap drives frem av to karer med hummergaflene hevet i været.
– Er dere rappere for Morgenbladet-lesere?
– Jeg vet hva slags folk som hører på musikken vår, og det er ikke nødvendigvis så jævla intellektuelle folk. Det er mange unge, som jeg ikke tror leser Morgenbladet, men som syns det er inspirerende med norsk rap som faktisk har litt content, svarer Fredfades.
– Det skal være mye content i hvert eneste vers. Ting skal illustreres fort. Det skal være mest mulig inntrykk raskest mulig, forteller han.
– Vi lager aldri sanger som egentlig handler om noe, supplerer Mest Seff.
– Selv om det går mye i vin og ting vi er interessert i. Det er alltid ting som gir en god følelse. Aldri noe depping i greiene våre.
De slenger ut Big L og Puff Daddy som referanser, mens i Norge ser de likhetstrekk med tekststilen til Mats Dawg og Store P. De vil være rapperens rappere og føler seg langt unna det Karpe driver med i 2022.
– Jeg skjønner ikke musikken deres lenger. For meg høres det snart ut som et koselekedyr fordi stemmene er så tilgjort. Jeg lurer på om det finnes rene rapfans som digger det. Det høres ut som en furby som rapper. Samtidig er de noen av de viktigste stemmene i norsk samtidskultur.
– Jeg har også stor respekt for dem, sier Fredfades, men for meg personlig skjer det for mye i produksjonen til at jeg syns det er komfortabelt å høre på. Jeg er glad i minimalistisk musikk. Men hvis du tenker på ungdommen... folk syns Instagram er treigt. Kids henger på TikTok. Fokuset til folk har endret seg. De har høyere puls og er vant til at ting går fort.
ass="section">
– Så hvis du er femten år tror jeg ikke du syns Karpes musikk er slitsom i det hele tatt.
Chirag-roast?
Undertegnede må understreke lekenheten i samtalen. Chirag er tross alt en samarbeidspartner av Tøyen Holding og med på deres største hit, «Pause fra pausen».
Fredfades fortsetter med å si litt om hvordan det er å jobbe med Chirag, og hvordan de går frem helt forskjellig.
on">
– Han lager mainstream hiphop-musikk og er veldig opptatt av at studioprosessen er knyttet til produksjonen. Han syns det er veldig rart at vi skriver mesteparten av tekstene våre uten musikk. Vi hører ikke alltid på beats når vi skriver, ofte har vi bare en random beat i bakgrunnen. Måten vi leverer bars på er mer generisk, den er aldri skreddersydd for én produksjon.
– Chirag derimot, syns det er merkelig. Og jeg bare hæ: Hvordan kan du ha rappa i så mange år, og så er det vanskelig for deg å ta stilling til at vi skal bytte beat?
Mest Seff modererer sin makker, men Fredfades fortsetter:
– Jeg har drevet med musikk
altfor lenge. Rap er som å spille en tamburin. Så lenge det du har skrevet ikke er altfor komplisert, kan du legge det på hvilken som helst beat.
Om Undergrunn
– Hva med Undergrunn? Et bleikere, dårligere Tøyen Holding?
– Jeg har e-poster fra Undergrunn fra tiden før de slapp musikk, hvor de spør om å gjøre oppvarming for oss, sier Fredfades. Ellers er han tilbakeholden med å uttale seg, men understreker at Undergrunn åpenbart har en helt annen ambisjon med beatsa enn Tøyen Holding.
– Men de prøver seg på samme
kulturelle kapital?
– Vi har lagt merke til at når andre snakker om Undergrunn, så snakker de om den kulturelle kapitalen, som har blitt veldig knyttet til dem. De har melka de ordene ganske greit. Men så blir det sånn: Hva betyr det? Hvilke referansen putter de inn i det? spør Mest Seff.
Han mener sammenligningen med Undergrunn grenser til det irriterende.
– Er det trendy å rapp
e om vin i dag?
– Jeg aldri drukket og interessert meg for vin fordi det er trendy. Det er kjempebra at folk blir interessert, men jeg syns det er en teit ting å bruke for å selge noe eller knytte identiteten sin til. Vi knytter ikke Tøyen Holding opp mot et eller flere spesifikke produkter, det er det viktig for meg at folk forstår. Det har aldri har vært intensjonen vår. Vi har bare rappet om de tingene vi liker å drive med. Det er akkurat som Snoop Dogg, han har rappa om hasj hele livet sitt og han har ikke gjort det fordi det er trendy.
Fred «Alfa» Fades
Men selv om de kulinariske referansene hagler i duoens unike tekstunivers, handler det om mer enn som så. Ofte er barsa helt på grensa, eller «edgy», som Mest Seff kaller det.
– «Norsk rap, altfor androgynt», rappes det i låten «Norgesmester i vindruer».
De ler.
– Det var et Nils Bech-syndrom over hele greia en periode, sier Fredfades, også det med latter.
– Men det handler ikke om at norsk rap er for androgynt, det er en tekst der jeg indirekte påstår at jeg er alfa.
Mest Seff legger til at det selvfølgelig er et konkurranseelement i rappen deres, og refererer til en av hans egne linjer.
– «Klikken din er bollesveis og blinkesko, klikken min er etterlyst av Interpol».
– Men jeg har nok bare hatt én venn som har vært etterlyst av Interpol.
I en tidligere publisert utgave av intervjuet sto det at Chirag fra Karpe er med på «Tøyen Holding 3». GAFFA erfarer at Chirag har trukket seg fra sin feature etter dette intervjuet først ble publisert i vår papirutgave 15.09.2022. I en mail til GAFFA skriver Chirag kun: «Jeg synes TH er helt rå og lættis. Jeg har, og kommer til å fortsette å lage låter med de. Og spise mat på Bass med dem.:)»
