Artikkel

Skandinavene du ikke kan gå glipp av på årets ESNS

Showcase-festivalen ESNS er endelig tilbake i sin fulle prakt.

Innholdet i denne artikkelen er sponset.

Etter åpenbare grunner har ESNS funnet sted digitalt de siste årene, nå er festivalen endelig tilbake i sin fulle prakt med livemusikere live på scenen.
Den mildt sagt imponerende lineupen kan nesten fremstå som overveldende, så derfor har vi speidet ut noen av de nordiske bidragene.

ESNS Exchange er knyttet til festivalbookinger hos ESNS hvor festivalbookere velger ut de opptredenene som gjorde størst inntrykk under arrangementet. Som artist bør du ikke bli overrasket om en eller flere av disse arrangørene kontakter deg for å booke deg til ett eller flere av deres arrangementer.

Juno Francis
At synthdisco ikke har blitt en mer akseptert sjanger er vanskelig å gå med på når man hører på svenske Juno Francis sine koselige og danselignende toner. Vi må virkelig håpe at et album snart er på vei, da en haug med singler og en EP rett og slett er for lite for de av oss som ikke kan få nok av denne fantastiske 80-tallsduftende synthfesten. At denne strålende duoen nå også deler plateselskap med blant andre Chromatics på legendariske Italians Do It Better er neppe noen stor sak.

Vero
Med sine røtter i 1990-tallets alternative rock, er det ikke vanskelig å raskt bli begeistret av Veros sydende umiddelbare lyd. Clara Gyökeres, Julia Boman og Amanda Eddestål er menneskene bak, og selv om det er lett å høre spor fra Sonic Youth samt Pixies and Garbage er det også en kraut-energi som driver musikken fremover. Med deres litt nonsjalante tone får vi en absolutt grunn til å vende tilbake til disse tre rockeheltene. Mye tyder på at Vero såvidt har vist oss sitt fulle potensiale.

Hôy la
Hôy las egensindige trip-hop er like mystisk som den er egensindig cocky. Ingri Hôyland, dansken bak musikkprosjektet, blander godt sammen flere stiler. Når tankene ikke går til Portisheads mørke domener, kan det like gjerne være ambiente Vangelis-vibber som Billie Eilish-pop. I de fem årene som har gått siden debutsingelen «Please» har vi gledet oss over blant annet albumet There's A Girl Inside My Brain Who Wants To Die og EP-en X Heads.

Vola
Ingen musikkfestival er komplett uten en skikkelig tung hardrock-akt og her kommer vi til dynamittorkesteret Vola. Disse danske herrene blander Meshuggah-påvirkede og matematisk-klingende riff med nesten symfoniske synther og Tools storslagenhet. Vola er latterlig dyktige og tilbyr imponerende teknisk glans uten å skryte av ferdighetene.

Combos
Norge har for alvor begynt å vise muskler når det kommer til kreativ og nyskapende punk, der band som Honningbarna har vist hvor skapet skal stå. Den relativt ferske konstellasjonen Combos har på bare et par år fått en imponerende følgeskare i punkkretser og løfter spørsmålet om vi kanskje har funnet Norges raskere versjon av Viagra Boys. Med musikk som nesten gjør vondt bare å høre på, er det verdt å lete opp Espen Knutsens gamle hockeyutstyr for de som ikke vil våkne opp med det svenske flagget over halve kroppen dagen etter. Ja, Combos tilbyr en ganske god porsjon bråk.

Hanne Mjøen
Alle som tror dette er din tradisjonelle popartist, bør tro om igjen. Hanne Mjøen er artisten med like deler musikalsk glans og integritet. Etter å ha gått lei av den ofte krasse musikkbransjen, vinket denne nordmannen farvel til sitt tidligere plateselskap og valgte å gå sine egne veier. Den nye EP-en Emotional Fever beskriver følelsen av å sitte fast i et forhold selv om man vet det er ille. At det er lett å bli hekta kan nok mange kjenne igjen – ikke minst for de som hører på Hanne Mjøens musikk. Sa noen «Norges svar på Robyn»?

ANNONCE