Artikkel

Ukens GAFFA-tape: – Det mest groovy Bergen har å by på

GAFFA.no - alt om musikk!

Ny uke, ny musikk. GAFFA-tape vet hva du skal lytte til.

Hver mandag oppdaterer vi vår spilleliste med den beste nye musikken, nøye håndplukket og kuratert av vår redaksjon. 

Forrige uke lyttet vi med begeistring til spanske Rosalía følelsesladde perle fra hennes nye album, nihilistisk hyperpop fra den svenske duoen Bladee og Ecco2k, promille-hardrock fra Kryptograf, kalibrert psykidelisk rock av Orions Belte og verdens kuleste rockegitarer fra Rick Ashtray.

Denne uken har vi listet blant annet drømmepop fra Goofy Geese, følelsesladd klang fra Ea Othilde, dansbart fra Channel Tres og våroptimisme levert av Posterboys.

Men låtene som topper listen denne gangen er Nothing Personals ømme og bittersøte nye singel, Finding Neos sjelfulle maning til revolusjon, lekent fra ferske Makosir, en hit fra italienske BLANCO og den feteste airdroppen på en stund fra Angelo Reira og Kars

gallery_medium

Nothing Personal – Tove

Det hviler nærmest noe lunefullt over Nothing Personals singel “Tove”. En tilsynelatende vuggelåt gir deg et spenn av et lydbilde, hvor synthene er omskiftelige og like bløtt pakket inn om de er skarpt forvrengte. Improvisatoriske elektroniske elementer bringes inn i studio, og låten får derav både puste og utvikle seg - uten at den bittersøte teksten og den vondt ømme vokalen manipulerer lytteropplevelsen. 

– Saga Eline Jonsson Hoff, GAFFA-kritiker og anmelderredaktør i Universitas

Finding Neo – Fight
 
Revolusjonen er her, og Finding Neo har soundtracket! Fight er en oppfordring til å drite i kjas, mas og alt annet som måtte hindre deg i å være deg selv. «Fuck being privileged, no one should be limited» og «They don’t belive in the revolution» høres kanskje ut som sitater fra en langt mer hissig sjanger, men det kunne ikke vært lenger unna sannheten. Finding Neo er nemlig noe av det mest groovy og samtidig nedpå Bergen har å by på om dagen. Den bremyke vokalen til vokalist Andrea Ådland sammen med den drømmende og små-jazzy instrumentalen skaper en atmosfærisk sound det er lett å drømme seg bort i. «Fight» er den første sangen på det rykende ferske albumet No man is an island.
 
– Astrid Tryggestad Sevre, GAFFA-kritiker
 
Makosir – Falle over kanten
 
Med Falle over kanten banker Makosir hardt på døren til pop/rnb toppen i Norge. Det å høre noe så raffinert fra en relativt ny artist gir meg voldsom iver til å høre mer fra Oslo-artisten. Den lekne rytmikken og de forskjellige lagene av vokalen som konsekvent for rom til å skinne gjør at jeg dåner skikkelig på visse punkter i låten. Defintivt en spennende artist for fremtiden!
 
– Stefanos Yowhannes, GAFFA-kritiker og artist
 
BLANCO – Notti in Bianco
 
Det 19 år gamle vidunderbarnet BLANCO gikk fra 0 til 100 på bare få sekunder. I starten av 2021 kunne italieneren i beste fall inntatt en av by:Larms mindre scener. På slutten av samme år var han Italias største fenomen, og det ikke bare blant de unge, men også de gamle: Unggutten gjorde nemlig brakseier i Italias MGP og skal representere Italia sammen med Mahmood i Eurovision senere i år. Det er imidlertid synd at akkurat den låten er et makkverk av en ballade, et sydeuropeisk, klamt MGP-frieri, som ikke er i nærheten av den musikken BLANCO egentlig lager, slik som den eksplosive og pionerende stilen han dundrer ut på inderlighetshiten «Notti in Bianco».
 
– Geir Magne Staurland, sjefredaktør
 
Angelo Reira, Kars – Widerøe
 
Angelo Reira er mannen bak det jeg mener er et av 10-tallets aller mest ikoniske låter «D digg», og samarbeidet D'Angelo (2019) med Rafi og David Grytten er en unektelig rekke av knusegode låter. Det ferske samarbeidet med Tøyengutten Kars er rene leksikonet over flyrelaterte referanser. I kjent stil legger Reira stemmen lavt i terrenget på «Widerøe» – det skal ikke stort mer til før det fenger. Reira er oppe og står, og i Girsons ikoniske ord: «det betyr bare mer pupper og lår» – det er sikkert en metafor å pakke ut der, et sted.

– Ellisiv Sunde Myrva, medredaktør
ANNONCE