Artikkel

INTERVJU: Idéen om albumet kom til henne under Ari Behns begravelse

GAFFA.no – alt om musikk!

Inderlig kirkemusikk og elektronika-drevet hyperpop gir hverandre en bjørneklem på Bendiks nye album, men den tekstlige inspirasjonen fant hun i hva vi mennesker sier om hverandre i begravelsen – når det egentlig er for sent. 

For egentlig burde vi vel si det hele før kirkeklokkene ringer og vår nestes liv er over? Det var en slik tanke som rørte ved den albumaktuellen popartisten Silje Halstensen (Bendik) da hun så Ari Behns tv-sendte begravelse. 

– Det var hjerteskjærende og forferdelig, og jeg vet ikke hvorfor jeg endte opp med å se det. Jeg gikk helt i knestående der. Fra da begynte jeg med en tanke om å skrive til de jeg har nær meg og de ordene og tankene jeg ville ha sagt i en begravelse.

Det var like før Liv ble hennes første konseptalbum, forteller hun, men så skjer livet. Det begynte helt konseptuelt med det hun har lyst til å si til de rundt seg, men etterhvert ble det mer om stillhet og en ny start i karriere og privatlivet.

– Jeg får nok ikke til å skrive konseptalbum med det første. Det føles ikke ekte nok. For at det skulle bli nok til et helt album måtte jeg ha begynt å konstruere mennesker å skrive til, og det føltes ikke riktig, forklarer artisten, som ser musikken som en slags speiling av eget liv. 

Istedet ble bestemoren Liv et omdreiningspunkt for det nye albumet. For selv om det helt sikkert ligger dobbelt betydning plantet i albumtittelen, handler det først og fremst om det nære familiemedlemmet som gikk bort for 20 år siden. Det var der frøet som ble sådd under Behns begravelse til slutt slo rot.


Foto: Ole Martin Halvorsen

– Mer elektronisk enn noensinne
Samtidig med de større tankene om et nytt prosjekt, vil alltid det forrige prosjektet ligge latent i veggene av det nye.  

– Albumet kommer jo også som et resultat av forrige utgivelse. Tanker og ideer jeg hadde på slutten av forrige albumprosess har blitt en realitet nå. Det tar noen år å lage et album, så jeg begynner gjerne et sted med noen referanser og inspirasjon, men så hører jeg plutselig på annen musikk.

Liv er for eksempel mye mer elektronisk enn noensinne. 

På tampen av albumet Sove gikk hun inn i en fase med hyperpop og drum and bass-aktig musikk som soundtrack til livet. Det har fått konsekvenser for lyden av Liv, et album som sømløst glir fra sakral korsang til pulserende elektrobeats, alltid stødig anført av Bendiks karakteristiske popvokal og bemerkelsesverdig sødmefylte anvendelse av bergensdialekten. 

Det er en digital, likesom dryppende harpe som først åpner albumet og gir låten «Naiv» en (nettopp) naiv harmoni før låten slår sprekker, bryter ut og omringes av et elektronika-basert landskap. Deretter følger den slagkraftige hiten «Noen går først», som ble fremført med brask, bram, glitter, pomp og prakt – ja, alt sammen – under det nye norske musikkprogrammet Plysh som ble ledet av nettopp Bendik selv og gjestet artistene ARY, Fieh og Ayka. 

«Her hos deg» følger videre opp albumet som en mer tradisjonell ballade i det velkjente Bendik-formatet, med nesten ubekvemt nære tekster som maner til kjærlighet og håndholding. Og slik fortsetter det, i tur-retur mellom hyperaktige pop-refreng, nærhetsdynket elektronika og myke balladesprang før det hele lander i «Hymnen», et sakralt lite stykke musikk, bekledd av det skinnende lyset som fremviser hvert støvkorn som svever over oss i store marmorkledde kirkerom. 

Den allvitende Wikipedia-biografen
Etter å ha avsluttet et album med en slik bit er det vanskelig å forstå seg på den allvitende Wikipedia-forfatteren som ømfintlig har redigert Bendiks side. Der lærer vi at Bendik mer eller mindre ble til i rommet mellom kirkemusikk, Britney Spears... og hardcorepunk. 

Jeg konfronterer Bendik med ghostwriter-biografens detaljer, og hun bekrefter lattermildt at hun har hørt rykter om Wikipedia-sidens dype kunnskap. Deretter bekrefter hun, at ja, det er riktig. 

– Men det handler mest om det å ha følelsene utenpå kroppen, forteller hun. Og om DIY-idealene. 

Begge deler har vært til stor inspirasjon for artisten helt fra hun starter karrieren tilbake i 2012. Hun namedropper særlig Bodø-scenens hardcoreband The Spectacle når hun snakker om innflytelsen sjangeren har hatt på henne. De gjorde stort inntrykk.

– Jeg ante jo ikke hva de sang om, men skjønte at det var vondt. Det var akkurat den energien der jeg tok jeg med meg videre. 


Foto: Siri Granheim

Rockefeller på fjerde forsøk
Det er muligens den energien vi ser på bildet ovenfor, hvor det nesten kan se ut som artisten growler omringet av en vegg av støygitarer og gallopperende trommer. Om det ikke er sannheten, er det ihvertfall en slik bæring av følelsene utenpå skjorta hun ønsker å levere når hun nå endelig drar på turné igjen. 

Bendik har i likhet med resten av det norske kulturlivet blitt hardt rammet de siste to årene, og selv om det nå går mot lysere tider tror hun ikke normaltilstanden er tilbake før om et par år. 

– For to år siden hadde de fleste en slags bufferkonto, men nå skal vi klare oss alene og bufferkontoen er brukt opp. Da den siste nedstengningen kom ble jeg helt matt. Jeg skjønner ikke helt hva som har skjedd med tiltakene og vår bransje. Så jeg har vært mye sint. Og bitter. Og det liker jeg ikke å være. 

Men for fjerde gang er det nå annonsert at hun skal spille på Rockefeller i Oslo, og denne gang skjer det. Før den tid gjester hun Trondheim og Bodø, og etterpå Stavanger og Bergen.

– Jeg håper de som kjøpte billett i 2019 fortsatt husker de har billett.

– Det blir en veldig sulten artist på tur. 

 

Hør det nye albumet her:

ANNONCE