På sitt aller beste minner Jerry Folk om elektronikastjerner som Shlomo og Vegyn.
Soundcloud-nostalgien meldte sin ankomst for alvor da jeg oppdaget albumet Castle Tapes.
Hvis du sprakk boblen på Souncloud på tidlig 2010-tallet, var den fylt med spennende undergrunnmusikk med endeløse subsjangre. Gerard Andreas Folkestad Taylor alias Jerry Folk var en av dem som med sine remixer av blant annet Fugees, Zz Ward, Jill Scott og Miami, ble oppdaget på den sosiale lydplattformen. Siden har han hatt en innholdsrik karriere med både spellemannsnominasjon og produksjoner for store artister som Lars Vaular og Kjartan Lauritzen. Likevel virker han å gå under radaren, så hvilket bedre virkemiddel finnes det til å ta sin rettmessige plass enn med et prosjekt inspirert av slott?
Ridderlig entré
Castle Tapes åpner med «The Bells» som fungerer som en slags forsmak på det riket man skal inn i. Fargene i hele prosjektet settes allerede her, og alterneringen av den dominerende synthen og den melakonske vokalen til elektro-pop duoen Vaarwell gjør det perfekt på åpningssporet. Overgangen til «U got it» blir uanstrengt, selv om vi nå beveger oss inn i et landskap som minner mer om hip hop, dog akkompagnert med en filtrert two-step-beat som kommer snikende inn i sporet jo lenger man kommer ut.
«Harpy tales» og «All the Things» understreker hvorfor dette albumet er så bra. Det blir fortalt en historie selv om låtene i seg selv er primært instrumentale. Det at Folk har klart å skape dette universet med større bruk av instrumentasjon kontra mer klassisk bruk av vokal er det som gjør det så enestående.
Lekenheten skinner gjennom
Vi skal prise oss lykkelige for at Jerry Folk holder seg langt borte fra konvensjonelle valg i musikken, for det er nettopp de kreative og annerledes retningene som dette prosjektet tar som gjør at det blir verdt å høre på. De pitchede vokalene, tunge trommene og fargerike synthpianoene gjør det hele til en opplevelse man sent glemmer. Det er et sonisk univers der låtene bærer preg av humørsvingninger, innpakket i et alltid skiftende elektro-melankolsk lydbilde.
På sitt aller beste minner Jerry Folk om elektronikastjerner som Shlomo og Vegyn, og lekenheten han har skapt i sitt univers snakker for seg selv. Fra første sekund forstår man at man entrer en ganske spesiell verden og man kan nesten være sikker på at det neste Jerry Folk-prosjektet ikke er likt noe annet du har hørt før.
