Artikkel

Okei, du har rett. Toto IV er en forbanna flott plate

Det var på Facebook at en venn og kollega kom med denne tilståelsen. Ikke så rart. Totos fjerde album er et mesterverk. I kveld spiller bandet i Oslo.

Nye lyttere kan ha oppdaget gruppa via Netflix-serien Stranger Things, der albumets megahit «Africa» dukker opp i første episode. Potensielle fans bør imidlertid være klar over én ting: Toto er ikke kjent for å skrive spesielt dype tekster. Veldig passende er det en Twitter-konto ("africabytotobot") som implisitt håner «Africa» bit for bit ved å løfte teksten ut av kontekst. Leser du teksten på denne måten skjønner du selvsagt hvor uforståelig den er. Men den «synger» godt, og det er ikke for ingenting at låten i 2012 ble inkludert på det britiske musikkmagasinet NMEs «50 Most Explosive Choruses»-liste.

Forakt for Toto
I et radiointervju i 2015 nevner den svenske artisten Disco I Mitt Hjärta den konstante konflikten mellom interne og eksterne meninger: "Blant musikere er det kutyme å ikke like Toto i offentligheten. (...) Til tross for at «Africa» ​​​er en av de beste sangene i pophistorien.»

Forakten for Toto skal ha blitt dyrket siden slutten av 1970-tallet da bandet gikk i direkte polemikk med de rådende punk- og prog-idealene. Men holdninger endrer seg over tid, og «musikkhistorien må hele tiden skrives om», for å sitere den svenske podcasten Lundellbunkern og det britiske magasinet Pop.

Et mål på en artists betydning er hvordan låtene gjenbrukes av andre. Spesielt amerikanske r&b- og hiphop-artister har en tendens til å favorisere den uhippe vestkystrocken når det kommer til å lage beats. Mest lånt hos Toto er «Africa». Låtens umiskjennelige groove har blitt plukket opp av blant andre Nas, Jojo og Xzibit. Refrenget, ifølge opphavsmannen David Paich «one man's tribute to a continent», er i Jason Derulos «Fight For You» omarbeidet til en ren kjærlighetslåt. EDM-duoen Bacall & Malos 2016-cover er i stedet mer tro mot originalteksten. Det er nesten irriterende logisk at originalens signatursynth-marimba ville bli utnyttet i den glatte tropical house-trenden.

«Africa» sin plass som albumets tiende og siste sang er godt gjennomtenkt og fullender innrammingen som begynner med åpningssporet, hver videregåendetrommeslagers våte shuffle-drøm, «Rosanna». Balladen «I Won't Hold You Back» er også et av høydepunktene, kjent for sitt sløve orkesterarrangement av Marty Paich og James Newton Howard (som senere skulle bli en stor filmkomponist). Verset begynner med: «If I had another chance tonight, I'd try to tell you that the things we had were right», som DJ Roger Sanchez videre har å takke for sin britiske listetopper «Another Chance».

Lil Wayne har også vist respekt for superballaden. Det var god smak å ta David Paichs pianoloop med på mixtapen I Am The Future 2 (2007) og sangen «Smoking Section». Samme år brukte kollega Wise Intelligent nøyaktig samme sampling. I hans «Another Chance at Life» er Steve Lukathers myke sang forvrengt med hiphop-aktig smurfesang. For sikkerhets skyld sier Wise allerede i introen: «Du føler det. Det pianoet er bra.»

Dessverre glemte sanger
Toto IV genererte fem singler. I tillegg til de ovennevnte ble det sluppet to som kanskje ikke er like kjente blant allmennheten: den saksofonkrydrede «Make Believe» og den vanvittig svingende «Waiting for Your Love». Sistnevnte sies å være spilt i himmelen for Nate Dogg, den avdøde kongen av G-funk og godt kjent med Totos samplingvennlige swing.

Albumsporet «Good for You» er nok enda mer glemt. Den fikk en viss oppblomstring på begynnelsen av 2000-tallet, sterkt samplet i gangsterromantiske «We Thugs (My Niggas)», signert Styles P, Jadakiss og Sheek Louch. Kanskje ikke så rart, gitt den pompøse introen. Den statiske pianohammeren minner om riffet i Totos 1978-klassiker «Hold the Line», som var så effektiv at den svenske sangeren Ted Gärdestad lånte det til sangen «Satellit».

Selv om bunnivået ligger høyt, er det noen sanger på Toto IV som enkelt hoppes over under lytting. Disse inkluderer den noe tullete troikaen «We Made It», «Lovers in the Night» og «Afraid of Love». «It's a Feeling» skiller seg derimot ut som en liten perle som også har bestått tidens tann.

I 1982 besto Toto av Jeff Porcaro (trommer) og broren Steve (keyboard), David Hungate (bass, gitar), Steve Lukather (gitar), David Paich (vokal, keyboard) og Bobby Kimball (vokal). Etter mange turneer og utskiftninger gjennom årene, samt Jeff Porcaros død i 1992, er vi nå delvis tilbake til 1980-tallet. Dagens lineup består av Lukather, Paich og Joseph Williams (vokal, keyboard) samt livemusikere. Toto-familien er et foranderlig kollektiv med en fantastisk intakt musikalsk kjerne.

ANNONCE