Artikkel

KOMMENTAR: Om cirka 20 år er musikk som kunstart død

GAFFA.no – alt om musikk

Hva er kunst? Det er et språk det tar rundt 10 000 timer å lære å snakke. Problemet i den moderne verden er at datamusikkteknologi får oss til å tro at vi kan snakke det etter tre minutter.

Når datamaskinen spiller musikken vår, hvordan kan da mennesket måle seg med det? Hvis du bruker Google Translate-stemmen til å snakke italiensk, kan du da snakke italiensk? Nei, ikke det?

Hvis et språk bare eksisterer inne i datamaskinen, ja så dør språket.

Jeg har undersøkt hvor mange akkorder og tekstrepetisjoner som finnes i dagens populærmusikk. Jeg har sett på Billboards topp 100-liste og funnet gjennomsnittlig antall brukte akkorder og tekstgjentagelser for topp 10-låtene. I 1980 ble det brukt i gjennomsnitt åtte forskjellige akkorder blant topp 10. I 2020 og 2021 er dette tallet halvert: Det er nå fire i gjennomsnitt. Less is more i vår tid. Hvis denne trenden fortsetter, vil en popkonsert om bare noen få år være bare én lang tone. I tillegg har også tekstrepetisjonen økt fra syv i 1960 til 14 i 2021.

Før man implementerer en ny teknologi i samfunnet, bør man alltid først stille seg to spørsmål: Hvilket problem skal denne nye teknologien løse? Og hvilke nye problemer vil denne nye teknologien bringe? Og derfor spør jeg nå - litt for sent: Hvilket problem skulle datamusikkteknologien løse? Latskap? Latskap er ikke et handikap. Man løser latskap ved å reise seg og gjøre noe. Hvilket problem løste AutoTune? At Homo Sapiens ikke synger godt nok? Hvis det er svaret, er det fordi du ikke har hørt Joni Mitchell, Jeff Buckley eller Elvis Costello synge.

Moderne popmusikk er lyden av demokrati. Publikum bestemmer hva som skal spilles. Men kunst er ikke et demokrati der alle skal bli hørt, nei det er et følelsesmessig diktatur der diktatoren er sannheten. Nå har perfeksjon ved bruk av datamaskinen blitt mulig. Men er det ikke utrolig at nå som perfeksjon er mulig, er det vi velger å si med denne «perfekte» lyden bare «Let's dance» og «Let's fuck»? 

Hvor er tekstene som handler om klimaendringer og A.I? Det er lyden av bortskjemthet der kapitalisme og algoritmer bestemmer som vi hører. I dag er det alt for mange bortskjemte mennesker her på kloden. It takes one to know one. Jeg heter Kalle Mathiesen, og er den yngste i en gruppe på fire barn, og var mega bortskjemt i forhold til mine eldre søsken.

Det moderne mennesket legger alltid midlene der kapitalismen vil ha dem, og vårt moralske kompass måles utfra direktivet om at «less is more». Dette er hovedårsaken til at planeten vår går under. Hva er så problemet med kapitalisme?

Da jeg gikk på barneskolen var det spesielt to gutter som gikk tre trinn over meg som elsket å erte meg. Det var en fin blanding av at de faktisk syntes jeg var veldig morsom og samtidig veldig irriterende. De var begge mye sterkere enn meg, og noen ganger tok de tak i hendene mine og slo meg i ansiktet med mine egne hender, mens de ropte: «Ikke slå deg selv. Ikke slå deg selv.» Der har man kapitalisme i et nøtteskall.

Hva er problemet med «less is more»? Vel, hvis den enkleste måten alltid er den rette, vil vi etter hvert få en verden full av barnetegninger.

Hvorfor er 80 prosent av alle nye pop/rock-sanger, filmer og bøker dritt? Fordi disse kunstene kun kan fungere når de er i sentrum av den sosiale diskusjonen.

Når folk henvender seg til film, musikk og litteratur fordi de har viktige spørsmål de gjerne vil ha svar på, får vi stor langvarig kunst. Når publikum bestemmer, får vi demokratisk musikk. Vi får McDonalds-musikk. Arrangert lyd med laveste fellesnevner på alle nivåer: Én grunntone, én akkord og tre ord som gjentas 65 ganger. Det er ingen andre steder hvor mangel på mot og likegyldighet feires så mye som i musikk.

For bare 20 år siden var populærmusikken preget av at alle tekster handlet om «love». Nå er det bestselgende emnet «to fuck». Å knulle sammenlignes grovt sett med frihet. Både kjærlighet og knulling er svært viktige menneskelige drifter og (for mange) umulige å leve uten. Men dette er også ting man oftest får av andre. Og det er mulig, hvis du har nok penger, å kjøpe både sex og frihet.

Kjærlighet bør derimot sammenlignes med mot. Begge deler kan gi deg optimisme i motgang, kanskje nettopp fordi det er umulig å kontrollere eller kjøpe ekte mot og kjærlighet. Begge deler kan skape noe ut av ingenting, men er også en beskrivelse av hva du har tenkt å bruke din frihet og din ligging til. Det må mer kjærlighet inn i musikken hvis den ikke skal dø om 20 år.

Kommentaren er et uttrykk for skribentens egen mening. Den ble først trykt hos GAFFA Danmark og er oversatt til norsk av Astrid T. Sevre. Kalle Mathiesen er en dansk musiker, komiker og forfatter.

Er du uenig? Send oss en motkommentar til geir@gaffa.no, eller skriv din mening i kommentarfeltet.

ANNONCE