GAFFA.no - alt om musikk!
Med over 70 millioner solgte album siden 1970 er Black Sabbath et av de mest suksessfulle heavy metal-gruppene noensinne. GAFFA møtte gitaristen Tony Iommi, som har vært med på alle bandets plater. Det ble en prat om plata Technical Ecstasy og hva som kan skje når flere band må dele studio.
De fleste utøvere og fans av hardrock er enige om at Black Sabbath ikke bare er størst uten å være først. Det spekuleres fortsatt i om heavy metal i det hele tatt hadde hørtes ut som det gjør i dag, om ikke Tony Iommi hadde fått to fingertupper avkappet av en maskin på metallfabrikken han jobbet på som tenåring. De fingerbøl-liknende protesene han anvendte på venstre ring- og langfinger førte til at han fikk forandret sin måte å spille gitar på for alltid.
Protesene ble forandret gjennom årene, men hadde alltid en felles byggesten – små biter av lær klippet fra en jakke.
– Jeg har fortsatt den jakken, eller ja, en veldig liten bit av den. I løpet av årene har jeg regelmessig måttet bytte ut fingerbølene og læret, men ettersom vi ikke turnerer lenger har jeg kunnet spare siste remse.
Ozzy kaller den bare "Tony-plata"
I 2021 er det 45 år siden Black Sabbath-albumet Technical Ecstasy, men nå kommer det imidlertid ut igjen i flunka ny deluxe-utgave.
I sin selvbiografi Iron Man fra 2011 prater Tony Iommi varmt om nettopp denne plata fra 1976, nok også fordi det var et album der han mer enn noensinne tidligere var involvert i både komposisjon og produksjon.
LES MER: MICK JAGGER OM Å FORTSETTE UTEN CHARLIE WATTS
Iommi var så sentral i begge deler at sangeren Ozzy Osbourne kalte det «en Tony-plate».
– Selvsagt liker jeg Technical Ecstasy i dag også. Det ble en noe annerledes karakter på Black Sabbath ettersom vi tok inn Gerald Woodroffe til å spille keyboard på plata. Jeg nøt hele prosessen rundt det albumet, det var virkelig herlige tider. Vi bodde alle på Ridge Farm i Surrey der vi skrev og øvde, og siden fløy vi til Florida for å spille det inn, sier Iommi til GAFFA.
– Når jeg ser tilbake er jeg stolt over alle våre plater, de er alle en del av mitt liv. Visse album som jeg hadde vanskelig for å sette pris når jeg var midt oppi det, kan jeg se mer positivt på i dag. En plate jeg ikke er så glad i er i så fall Forbidden, men den låter nok bedre nå som den er remiksa.
Med The Eagles på naborommet
Tony beskriver innspillingsprosessen av Technical Ecstasy som noe tøff ettersom han måtte dra det største lasset selv, men stemningen var det aldri noen ting å si på.
– Vi gikk ikke gjennom noe dårlig periode der i det hele tatt, vi hadde seks herlige uker i Surrey og i Florida bodde vi på et hotell i West Palm Beach. Problemet var kanskje at det var for godt å bo på stranden, for ingen ville gå i studio. Jeg gikk ofte dit selv, alene, og gjorde diverse greier, alt ble liksom litt opp til meg selv. Men vi hadde det veldig fint alle sammen.
LES MER: 90-TALLSHELTER TIL NORGE
Criteria Studios i Miami hadde tidligere huset band som Bee Gees, Fleetwood Mac og The Eagles. Og faktum er at Technical Ecstasy ble spilt inn samtidig som The Eagles’ berømte Hotel California, hvilket resulterte i en liten smule trøbbel.
– Jeg er redd for at det der stemmer, sier Iommi og refererer til en spesifikk episode.
– De var i rommet ved siden av og spilte inn akustiske greier. Du kan jo tenke deg hvordan et høylytt Sabbath lekket gjennom veggen. Vi laget aldri noe problem med dem, men de pakket sammen sine instrumenter og kom tilbake neste dag istedet.
Har noen lignende skjedd flere ganger?
– Det er godt mulig, slikt handler jo om hvordan studioet er bygd opp. Criteria Studios hadde bare to rom og da ble det slik, uheldigvis. Noen ganger spilte vi inn i samme studio som Julio Iglesias og havnet i en lignende situasjon.
Det særegne ved Technical Ecstasy
Soundmessig skiller Technical Ecstasy seg fra alle bandets tidligere album, noe som mange kritikere påpekte både da det utkom, men også i senere tid.
Først og fremst handlet forandringen om Tonys ønske om å teste nye ting, samt utnyttingen av keyboard og synther i større grad enn tidligere.
LES MER: DAVE GROHL VIL SPILLE MED ABBA
– Jeg har aldri bevisst forsøkt å ta inspirasjon fra andre band, det er meningsløst, så drivkraften for å teste nye ting kom ikke utenfra, sier Iommi.
– Jeg var innblandet i å skrive samtlige riff, selv om Bill (Wright, trommis, reds. anm.) bidro med en del. Han sang til og med på låten "It’s Alright", det var første gang han sang i Black Sabbath overhodet, hvilket var nytt for oss. Ozzy var helt okei med å la Bill synge på den.
Gorgonzola og Hitler
Praten drar seg så videre mot nye horisonter. Rettere sagt mot pranks. I de tidlige årene ble nemlig Tony Iommi, Geezer Butler, Ozzy Osbourne og Bill Ward eksperter på å gjøre pranks på hverandre. Men for det meste var det sistnevnte Ward som måtte tåle rampestrekene.
I 1971 befant bandet seg på et hotell i Seattle, hvor man kunne fiske direkte fra vinduet. Tony fikk en hai (!) på kroken og slengte den inn gjennom Wards vindu. En annen gang fullstendig spraymalte de ham i gull, og atter en annen gang, under innspillingen av Tecnhical Ecstasy gjemte medlemmene en gorgonzola-ost under hans seng – og kledde den ut som Hitler.
LES MER: BILLIE EILISH UT MOT NY ABORTLOV
På turnéene med Gerald Woodroffe som livekeyboardist fikk de imidlertid en ny skyteskive. Bandets crew brukte røykmaskiner rett mot ansiktet hans og rigget ved et tilfelle opp en lekepapegøye til å fly mot ham under en konsert.
– Det var ikke bandet, det var teamet rundt, selv om vi andre lo av det … og vi gjorde nok også noen sprell vi også … Teamet spurte oss alltid på forhand så vi hadde kontroll på hva de skulle gjøre med ham. Det var aldri noe skikkelig ugreit, det ble mer en greie som skapte samhold i bandet, forteller gitaristen.
– Jethro tull,
hvem er det?
Bak den nye remixen av Technical Ecstasy står Steven Wilsom som har nok av kredible prosjekter bak seg. Blant annet har han nylig skrudd på Black Sabbaths Vol. 4, og ellers en stor del av Jethro Tulls katalog. Sistnevnte et band Tony spilte med i to uker på 60-tallet frem til han gikk tilbake til Black Sabbath.
– Jeg kjente ikke til ham tidligere etter hva jeg vet, men vi har truffet så mange de siste 50 årene. Jeg tror det er bra at alt passerer noen andres perspektiv enn mitt eget. Han er yngre og med dagens teknologi kan man løfte frem ting mye bedre.
– Og Jethro Tull, hvem
er de? spør Iommi på GAFFAs spørsmål og ler.
– Jeg treffer fortsatt Ian Anderson i blant, vi bor nært hverandre og har noen middager sammen.
Hitlåt om prostitusjon
Med tanke på respons o
g salgstall kan Technical Ecstasy betraktes som en under radaren-plate i den store Black Sabbath-katalogen. Bortsett fra Dirty Women, med bassist Geezer Butlers tekst om de mange prostituerte han så på gaten i Florida, var det ikke så mye som hang med i fremtidens setlister. Men synet på gamle album endrer seg ikke sjelden med tiden.
– Noen av våre album var oversette, men har fått mer positiv oppmerksomhet i senere tid. Never Say Die og Technical Ecstasy er to eksempler. Enkelte likte dem ikke når de kom, men verdsetter dem i dag. Det er morsomt hvordan det der skjer.
Hør remaster-utgivelsen av Technical Ecstasy nedenfor:
Teksten er oversatt og redigert av Geir Magne Staurland
