Olivia Rodrigo fortsetter å gjøre det hun kan best

I 2021 anmeldte jeg den da 18 år gamle amerikanske Olivia Rodrigos debutalbum Sour her i GAFFA. Jeg ga det fire stjerner og avsluttet med å skrive: «Derfor håper jeg virkelig hun har drivstoff til andre branner hun kan tenne på senere album.» Og jeg kan nå følge det opp med å si at Rodrigo har mye drivstoff å kaste på bålet, og fortsatt mange vanskeligheter med ekser å øse opp i den badass låtskrivingen sin på sitt andre album, Guts.

Post-punk og inderlighet går hånd i hånd

På de to årene som har gått har hun rett og slett blitt enda flinkere til både å skrive og synge og generelt artikulere seg i musikken sin. En av låtene jeg satte mest pris på fra debuten var «Brutal», som på det albumet skilte seg litt ut med sin mer aggressive og nærmest post-punkete energi. På Guts er det som om Rodrigo har tatt utgangspunkt i omtrent halvparten av låtene i akkurat den energien. Uansett er det nok av post-punk på albumet, i en litt polert versjon, ja, men i grunnen er det der vi er. Kontrastene til det, nemlig de inderlige og vakre balladene, utgjør den andre håndfullen sanger på dette virkelig gode albumet hvor den ene gode låten avløser den andre. Så vidt jeg kan skjønne har Rodrigo dermed skrudd fast skruene på både oss og låtskrivingen hennes og fortsetter å gjøre det hun kan best, som er å balansere sødme med sinne.

Toppen av popen Historien om Olivia Rodrigo inkluderer at hennes første singel, "Driver's License", ble en av de mest solgte sangene i 2021, hjulpet på vei av TikTok. Det påfølgende albumet Sour vant en rekke priser, inkludert tre Grammy Awards. Time Magazine kåret den da 18 år gamle Rodrigo Entertainer of the Year. Og jeg kunne fortsette. Fra det nye albumet, den første singelen utgitt, «Vampire», startet da også livet på toppen av Billboard topp 100, så det fungerer til de grader for Rodrigo.

”And I told my friends I was asleep / But I never said where or in whose sheets”

Som sagt er det mange sanger på Guts som kan trekkes frem. Ni av de tolv sporene er på listen min over albumets beste, så det er mye å glede seg over. I tillegg er alle de fengende tekstene gode og bugner av en herlig blanding av girl power og selvironi, som Rodrigo når i den herlige upbeat "Bad Idea Right?" nesten rapper gjennom verset

“Now I'm gettin' in the car, wreckin' all my plans / I know I should stop, but I can't / And I told my friends I was asleep / But I never said where or in whose sheets / And I pull up to your place on the second floor / And you're standing, smiling at the door / And I'm sure I've seen much hotter men /But I really can't remember when“.

Når hun senere lander i refrenget og roper: ”Oh, yes, I know that he's my ex / Can't two people reconnect?”, da vet vi svaret godt, men vil likevel synge med

Et refreng som bare går på én repeterende tone kan nok ikke kalles et «stort» refreng, men det er ganske medrivende fordi det løftes av en mengde unisone stemmer. Litt som om alle vennene på festen sang med...

”Sorry that I couldn't always be your teenage dream”

Det er også inderlige tekster, med like inderlig vokal, i overflod i albumets mange fine, pianodrevne ballader. Et gjennomgående tema er de eksistensielle tankene som presenterer seg akkurat der på kanten av voksenlivet. Som i "Teenage Dream":

When am I gonna stop being wise beyond my years and just start being wise? / When am I gonna stop being a pretty young thing to guys? / When am I gonna stop being great for my age and just start being good? When will it stop being cool to be quietly misunderstood?“

Og i refrenget synger hun:“ I'll blow out the candles, happy birthday to me / Got your whole life ahead of you, you're only nineteen / But I fear that they already got all the best parts of me / And I'm sorry that I couldn't always be your teenage dream”.

Kjære Olivia, du leser sannsynligvis ikke dette, men min følelse er at du er all set to go. Med dette andre albumet ditt har du vist hele verden at du ikke er en døgnflue, og akkurat som det første albumet ditt satte presise og nyanserte ord på det å være tenåring, har jeg nå lært noe mer om å stå rett utenfor døren og ser inn i voksenlivet. Derfor er jeg også ganske sikker på at du også vil bli en stemme som kan formidle voksenlivets mange utfordringer når du kommer dit.