På årets VillVill Vest stiller én tapper journalist alene som GAFFAs tilstedeværende konsert-anmelder på hugget i vestlands-floraen. Derav, for å dekke mest mulig, kommer anmeldelsene fra årets festival til å være innpakket i et sjarmerende mini-format. Bon apetitt!
Kunnskap til fremtiden; ikke lag et program ekslusivt bestående av artister som du i utgangspunktet er positive til. Blir ikke akkurat brodde ut av anmeldelser fulle av hjerter og sukkerspinn. Men, skal jeg gå på konserter for å ha noe å slakte? Skal jeg oppsøke dårlige musikalske opplevelser for å kunne hate med gøyal galgenhumor? Kanskje! Men altså - Rosa Faenskap er jo et band jeg har gledet meg brutalt til å se.
ROSA FAENSKAP er en kjærlighetserklæring såvel som en krigserklæring mot svartmetallen. I en sjanger marinert i usunne mengder testosteron og misantropi står ROSA FAENSKAP som en motvekt, og feirer skeivhet, likhet, og alt som glitrer. Bandet retter svartmetallens frustrasjon og faenskap mot homofober, kapitalismen, patriarkatet og fascister.
Fra før har jeg skrevet en sak om denne gjengen. Det er allerede noe veldig kult med det overfladiske aspektet til bandet - skeiv vri på black-metal kulturen. På kulurhusets 1etg så levere gjengen en helt vill konsert. Gitaristen så råbra ut i kjole - og får meg til å stille spørsmål ved min egen seksualitet. Black-metal er jo mye estetikk og dilldall blandet med høyest mulig grad av brøling og beinhard riffing. Det er fett det altså. Men, det er veldig kult når et band er i stand til å operere innenfor den type sjanger og samtidig gjøre den tilgjengelig for oss dødelige. Kult lysshow, bra lyd, kule folk.
