Hvordan å male et bilde

Solid start

Den bergenske gruppa 9 grader nord slapp fredag sin etterlengtede oppfølgerskive etter en solid debut med Jaffna i 2019. Siden den tid har de to tamilske søstrene Mira og Dipha Thiruchelvam sammen med Jakob Sisselson Hamre og Jakob Sønnesyn spilt konserter på et bredt utvalg skoler og konsertscener, blitt nominert til og vunnet flere priser (bla. Subjektprisen i kategorien "Årets artist") - og Mira har vært fungerende medlem i bandet til Karpe som fast fløytist, blant annet på turné i Europa. 

Selv i løpet av en relativt kort karriere så langt har bandet vist at de er både dyktige og talentfulle musikere, men ikke minst tro til sounden og uttrykket sitt.  Tittelen på albumet, Yalpanam, er navnet på den originale hjembyen bandet to søstre. Denne gangen blir man kronologisk tatt videre til neste kapitel av historien som ble fortalt på forgjenger-albumet Jaffna. Til kontekst er "Jaffna" navnet britiske kolonimakter "omdøpte" den srilankiske byen.

Fra starten av åpningstracket så blir vi invitert inn i det tamilske lyduniverset via en stemmen til Dipha (tror jeg!), som snakker tamilsk over behagelig melodi lagt over lyden av bølger, før alt smakfull fader over i neste låt: "Payanam feat. Suntharamoorthy Kanesan". Denne starter relativt rolig, og hvis det ikke hadde utviklet seg så kunne det kanskje blitt noe repetitivt og kjedelig, men etter  trommene kommer inn i herrens tid og legger til rette for en episk åpning på albumet. Her oppfattes alt som helhetlig og ladet med forventninger, noe som legger lista høyt for veien videre. Det gledes. 

Kill your darlings

Tredje låt, "Vayppu", var den første singelen de slapp før albumet kom ut - som ble sluppet med en musikkvideo. Det er først her vi får noe vokal fra søstrene, og bra er det! 9 grader nord blir ofte rost for sin bruk av et spennende utvalg instrumenter, at musikken er forfriskende sammenlignet med mye annet som slippes i landet. Dette er sier jeg meg så klart enig i, men man skal heller ikke glemme å kreditere utrolige vokalprestasjoner. Jeg kan ikke et ord tamilsk, men det er fengende, energisk, levende og genuint. Refrenget minner meg om et publikum, eller en stor forsamling, som heier musikerne frem (?). Igjen: jeg snakker ikke språket, så jeg vet naturligvis ikke hva de faktisk sier her, men sier man ikke at musikk er det universelle språket som bryter alle språkbarrier? eller, var det kanskje kjærlighet? Musikk eller kjærlighet eller gud veit - Poenget står uansett; Ørene mine liker det de hører.

"Etiparppu feat. Ibou Cissokho" kombinerer den vest-afrikanske lyden fra Ibous kora (et vest-afrikansk strengeinstrument) med en fengende vokal, akkompagnert av kul flow fra bandet i grunn. Den er dog litt langtekkelig i sine roligere deler og jeg savner her mer variasjon. Det kunne kanskje blitt korta ned noe når sangen i sin helhet er 6 minutter og 44 sekunder. Spesielt hvis man ikke har tenkt til å bruke denne tiden til å utvide musikalske temaer innad sangen, og lene seg tilbaketrukkent inn i gjentagelser. Om poenget er å lage en "transe" ender heller lydbildet med å bli noe tamt og langsomt. Det er ingen mangel på underholdning og spenning under låtens høydepunkter, men altså noe kjedelig under langstrakte bunnpunkter.

På "Viduppu" skvetter det igjen til med liv og energi. Det er ikke overraskende at dette var den andre singelen de slapp før albumet, og fulgte (igjen) med en musikkvideo. Refrenget har en frekk edge på vokalen og i bakgrunnen kan man nyte lyden av en subtilt tilrettelagt harmonisering. Hver gang jeg lytter til sangen føler jeg at det er et nytt instrument som ikke var der sist. Primært hører man fløyte, el-gitar og trommer, men det føles stadig som det er mer å finne. Her er 9 grader nord i sitt ess! 

"Sudhadiram feat. Suntharamoorthy Kanesan" føles ut som en forlengelse av forrige Viduppu i sin første halvdel. Dette er også andre sangen uten vokaler. Her kompanseres derimot "mangelen" på vokal med et levende lydbilde, og det fargerike fløytespillet synger komplimenterende og beveger seg grasiøst sammen med resten av instrumentene. Rundt halvveis inn i sangen så møter vi en overgang som tar oss et helt annet sted. her viser 9 grader nord oss hvordan å fortelle med lyd, ikke med ord. Men hvor tar de oss? Til neste sang vel, nemlig "Ethirkalam feat. Nawar Alnaddaf". Sangen i sin helhet er mystisk og med en mindre bruk av denne kombinatoriske instrument-stilen vi ellers har mye av i albumet. Igjen er vokalen satt på benken og vi lar Nawar sin oud (arabisk korthalset lutt, hvis du lurte,)- spille fritt. Siste låten "Adayalam" holder også fatt i denne mystiske stemningen, men bringer samtidig tilbake energien vi har fått, litt i bruyddstykker, gjennom plata. Det er en solid teaser av en siste låt, og får meg til å sitte igjen med lyst på mer. Ikke en dum måte å få lytteren til å la albumet gå på repeat!

Plenty dyktighet, noe rom for forbedring

Alt i alt er albumet et tydelig bevis på at bandet fortsetter å vokse, både musikalsk og kunstnerisk. De leverer sterkt på det melodiske og på det rytmiske. Noe som de også skal ha en del skryt for er valg av feature-artister. Ikke bare drar de fram musikere som er dyktige innenfor sitt felt, men de er også en del av lydbildet, ikke en påhenger. Ingenting føles uekte ut, eller fabrikkert. De maler et bilde, en historie som for min del kun er lyd hvor en som kan tamilsk åpenbart ville kunne sett det hele med et mer nyansert og helhetlig blikk enn meg. Men det gjelder jo i grunn ikke bare språk; men hele kulturen og historien som formidles. 

Hvis noe skulle blitt forandret på så ville jeg kortet ned de lengste delene som ikke tilbyr lytteren noe særlig bidrag musikalsk. Noe litt mer utforskende disse stedene, fremfor det noe vel monotont gjentagende, hadde gjort de allerede gode delene enda tydeligere og gitt de mer fortjent spotlight - mener jeg da.

God gjennomført album nummer to, 9 grader nord! Gleder meg til nummer tre!