Bandmedlems død ser ut til å ha blitt en katalysator for We Came As Romans som nå ikke bare sørger, men stiller spørsmål ved hva de gjør, hva de står for og hvilke valg de har tatt.
Kyle Pavone døde av en overdose 25. august 2018. Kameratene i We Came As Romans slipper nå Darkbloom fire år senere, fem år etter deres siste album.
Det nye albumet er ti sanger som alle på forskjellige måter omhandler sin egen bearbeiding av sorg.
«Every choice that I make, the seeds that I sow/I'm faced with my pain like a fork in the road/Die or grow», synger Dave Stephens i åpningssporet med samme navn som albumet. Kyles død ser ut til å ha blitt en katalysator for et band som nå ikke bare sørger, men stiller spørsmål ved hva de gjør, hva de står for og hvilke valg de har tatt.
Hva sår vi og hvordan kan vi vokse og gå videre? Frø/plante-metaforen dukker allerede opp i titlene på de forrige albumene, To Plant A Seed, Understanding What We've Grown To Be og Tracing Back Roots.
Spiller på kontrastene
Allerede de spøkelsesaktige første taktene i åpnings- og tittelsporet avslører at dette ikke blir en munter lytting, noe som selvfølgelig ikke var forventet.
Som før pendler bandet mellom vakker vokal og growl, men etter den opphetede forvrengningen av de fem første sporene, toner de inn i fem mer inderlige låter. Disse henvender seg til sitt avdøde bandmedlem og kulminerer i det siste sporet, balladen «Promise You». Den tonesettes stilsikkert med synth, en tikkende metronom og knasende trommer.
Likevel når verken «Promise You» eller noen av de andre låtene helt inn til hjerterota.
Et eller annet sted på dette albumet er det fortsatt et spor av håp og en bønn om at noen, kanskje Kyle, kan svare på spørsmålet fra det siste albumet Cold As War – «Will I breathe again/And let the colors in, around me» i strofene fra Golden, «I don’t want to stay forever in repair/Show me the way to let the colors in».
