Albumanmeldelse

En stjerne i støpeskjeen

Actual Life 3 (January 1 - September 9 2022) - Fred Again

Fred Again

Actual Life 3 (January 1 - September 9 2022)

Med Actual Life 3 viser Fred Again.. hvorfor han er helt i verdenstoppen hva gjelder emosjonell klubbmusikk, men noen ganger er det så følelsesladd at det blir humørløst.

På mange måter føles det som om elektronika-stjerneskuddet Fred Again.. bare dukket opp ut av ingenting. Det bidro til å helle mer bensin på bålet til den smått konspirerende idéen om «industry plants», stjerner som med enorme plateselskaper i ryggen er bundet til å bli stjerner nærmest uavhengig av hva de gir ut. 

Sannheten er at Fred again.., også kjent som Fred Gibson, har operert som produsent lenge før han debuterte med den kritikerroste førsteutgaven av albumet Actual Life tidlig i 2021. Som produsent og låtskriver bidro Gibson til å produsere listetopper for navn som Ed Sheeran, George Ezra og Stormzy. Han har også, noe overraskende, samarbeidet med Brian Eno tilbake i 2014. Det var med andre ord ingen ubeskrevet blad som kom fram i lyset i fjor.

Når andre utgave av Actual Life kom ved slutten av 2021, var det nok en gang til ros fra flere hold. Den britiske produsenten har siden spilt en rekke konserter med meget gode tilbakemeldinger, blant annet et svært omtalt DJ-set arrangert av Boiler Room i London.

  

Har knekt koden 
Actual Life 3 serveres vi mye av samme oppskriften fra hans to forrige album. Ikke overraskende åpner albumet med et sample av en kvinnestemme angivelig fra første nyttårsdag i år, før klippet sklir rett inn i låten «Eyelar (shutters)». Melodien som åpner albumet er akkompagnert av et par malplasserte signalhorn, som et ganske tydelig bevis på at Fred again.. begynner å bli varm i trøya. Låten er nedpå og fungerer på denne måten godt som en albumåpning, for allerede på neste låt tar det seg betraktelig opp.

Fred again.. har slått seg opp stort ved å bruke lydklipp fra samtaler med venner og familie som sampler, så vel som klipp han har hentet fra intervjuer og folk som filmer seg selv synge. På mange måter virker det som det er «hverdagsmagien» han ønsker å fange, og som han også på mange måter har lyktes i. Albumene hans fungerte derfor godt som et portrett på perioden hvor pandemien påvirket samfunnet på mest.

Det som likevel har vært mest imponerende med Gibson er hans evne til å lage elektronika som har fanget lyttere blant de som fint overlever med å forholde seg til VG-lista, men også blant de mer entusiastiske dansemusikk-lytterne. Med en god blanding av innslag fra lydbildet til dagens listepop, kombinert med elementer fra sjangre som deep house, garage og fellesbetegnelsen UK bass har altså Fred again.. klart den kommersielle kunsten å nå ut til både godtfolket, så vel som de mer portvoktende elektronika-entusiastene. Han er sånn sett menneskeliggjøringen av en sjanger og klubbkultur som virkelig er i vekst om dagen.

«Delilah (pull me out of this)» er en av singlene som ledet opp til albumet, og er sammen med «Danielle (smile on my face)» og «Kammy (like i do)» albumets definitive høydepunkter.  Det er i disse øyeblikkene Gibson viser hvorfor han er i verdenstoppen om dagen når det gjelder emosjonell klubbmusikk. Låtene er fengende, ekstremt dansbare og svinger mellom melankoli og optimisme i en hårfin balanse. Det flyter sømløst i hodetelefonene, inne i klubben så vel som utendørs på stadionet. 

For mange tannløse øyeblikk
Actual Life 3 er det likevel flere øyeblikk hvor albumet faller gjennom. Når musikk med den hensikt å være emosjonell ikke klarer å fange de følelsene som den er ute etter, står den ofte igjen ganske tannløs og naken.

Det er tilfellet på låter som «Nathan (still breathing)», på «Berwyn (all that i got is you)» og «Mustafa (time to move you)» for å nevne noen. Intetsigende låttekster og overflødige dialoger som ikke står i stil med de melodiske innslagene i låtene ellers gjør at musikken til tider føles som å måtte trøste noen du ikke synes spesielt synd på.

De humørløse tilfellene er forholdsvis enkle å gjennomskue, og det er nok i slike situasjoner at mange av de mest fokuserte lytterne kommer til å falle av bølgen i tiden fremover. I et nedstengt samfunn med en tålmodighet på randen til å ryke, og hvor den kollektive forståelsen bygget på at vi måtte hjelpe hverandre, traff albumene så definitivt en nerve. Med et gjenåpnet samfunn som overraskende fort har glidd tilbake igjen til kjente trakter, blir albumet i slike stunder litt for fjernt. 

Brolagt med suksess
Likevel, høydepunktene på Actual Life 3 er låter som kommer til å stå igjen blant de mest omtalte dansemusikk-singlene fra i år. For en artist som stort sett var et ukjent navn for bare to år siden, har Fred Gibson trykket på alle de riktige knappene på veien til status som verdensstjerne. Gjennom Fred Agains tette kontakt med fans, en svært aktiv tilstedeværelse i sosiale medier og et plakatvennlig ansikt har både følger- og lytterskaren til Fred again.. hatt det som kan ligne en eksponentiell vekst.

Hele reisen har virket så feilfri at det føles ut som noe skurrer, og da er det på mange måter forståelig at betegnelsen «industry plant» dukker opp. Dreier det seg om musikkens rykte heller enn kvalitet? Skjuler han noe bak den nærmest skremmende sympatiske masken det føles ut som han bærer? Likevel, når man lytter til låter som «Delilah (pull me out of this)» er det nærmest umulig å betvile at dette ikke er genuint. Det oser av eufori og ekte lidenskap i det Gibson holder på med i høydepunktene på Actual Life 3.

Uansett hva man mener om Fred again.. er det vanskelig å se hva som står i veien for at han står igjen som et av de største navnene i musikkbransjen ved årets slutt. En fullstendig utsolgt Europa-turne nå i høst er nok bare en pekepinn på hva vi har i vente fra briten.

 

ANNONCE