Albumanmeldelse

Drøm deg ikke bort til mer interessante tekster

The Space Between - Alice Boman

Alice Boman

The Space Between

Alice Boman kunne sagt mer og malt med flere farger, men holder seg til det umiddelbare og evige.

Trenger du en klem? Fire armer venter på å omfavne deg med en velkjent varme og ro. Det er Alice Boman og Mike Hadreas (Perfume Genius) som ser ut til å vite akkurat hva du trenger på albumets andre spor. Og i det som høres ut som en smakfullt imitasjon av den klassiske duettballaden, får også du plass. Når de to stemmene beveger seg sammen, i det romslige pianodrevne arrangementet, er det lett for deg å bare skli inn, for «To be with you» kan sikkert handle om deg også.

Klassisk er et ord som fortsetter å henge over albumet jo dypere vi kommer inn i den halvtimes lange opplevelsen. Det er ikke ment som klassisk musikk, selv om steget for å gjøre noen av låtene til noe sånt ville vært forholdsvis liten. Snarere menes klassisk som en måte å beskrive relasjoner og følelser på.

Umiddelbart og evig
Når Boman synger «I want to be with you / all the time / all the time» eller «we're running out of time / show me something real» er det en utgått romantikkfomidling i all sin enkelhet. Hun kunne sagt mer, kunne ha malt med flere farger, men hun velger å holde seg til det umiddelbare og evige.

Det er nettopp i den avgjørelsen albumet, i sine minst vågale øyeblikk, lett kan bli et lydspor til et nyåpnet drømmepop-spa. Foruten de få øyeblikkene som kaster oss inn i live-innspillingen av The Space Between – som slutten av «Soon» med orgel – kan man ta seg selv i å drømme seg bort til en mer interessant tekstskriving. For eksempel til den Boman som skrev «So I close my eyes, I’m holding back the tears / Cause the more I cry, the more you disappear».


Det sterkeste inntrykket albumet etterlater er derfor ikke som et helhetlig verk, det er for komfortabelt. Det er i enkeltsanger som «Where To Put The Pain».

ANNONCE