Albumanmeldelse

Inklusivitet og mangfoldighet pakket inn i et altfor TikTok-pleasende univers

Special - Lizzo

Lizzo

Special

Lizzo er gledens og positivitetens vokter, men hun blir for enkel og behagelig.

Lizzos nye album Special er selve symbolet på glede, positivitet og empowerment. Det er en ode til mangfold og inkludering. Albumet innholder også stikk til patriarkatet her og der, selv om Lizzo selv beskriver albumet som en varm og lang klem, mer enn en hevet pekefinger.

Kanskje er Lizzo, mer enn noen annen nålevende popstjerne, en tilrettelegger for glede. Det melodiske universet er oppløftende og dansbart på alle albumets spor. Åpningsnummeret «The Sign» setter stemningen fra start, med et motstandsløst spor og mye bra vibber. Helt fra starten sementerer Lizzo sine overordnede temaer om selvtillit, kroppspositivitet og søstersolidaritet. På sikt blir tekstuniverset imidlertid litt tynt og litt for enkelt: «I keep on writin' these songs / 'Cause he keep on doin' me wrong / And my girls keep singin' along», synger hun.

Empowerment-banger

Lizzo tar et subtilt standpunkt mot sexisme på sporet «Grrls», hvor hun selvsikkert forvandler det gamle (og sexistiske) Beastie Boys-sporet «Girls» til en kvinnelig empowerment banger.

Albumet inneholder et hav av solide partylåter, spekket med spennende detaljer. Megahiten og TikTok-bangeren «About Damn Time» låner pianolinjer fra 80-tallets klubbhit «Hey DJ» av The World's Famous Supreme Team.

Lizzo er på sitt beste på «2 Be Loved (Am I Ready)», hvor hun følger i The Weeknds «Blinding Lights»-fotspor og lager en moderne 80-talls pophit som minner om de legendariske Pointer Sisters. Det er nå mer regel enn unntak at artister hopper med på trender, og det gjør også Lizzo her, men samtidig har hun evnen til å estetisk gjøre det til sitt eget.

Skuffende tekstunivers

Inkluderingen er igjen sterk på diskopopnummeret «Everybody's Gay», som forteller historien om både moderne og foreldede betydninger av ordet «gay» for å ønske Lizzos LHBTQ+-fans velkommen til dansegulvet: «It’s a happy place in here, baby, you’re safe / We can take our mask off / We can all ball and parlay."

Jeg blir imidlertid flere ganger skuffet over tekstuniverset. Ordet «bitch» er med i alle låtene, og selv om det for Lizzo ligger en kjærlighetserklæring i ordet – for eksempel på sporet «I Love You Bitch» – blir det kjedelig og forutsigbart i lengden. I «I Love You Bitch» låter det dessuten hult og får tærne til å krølle seg.

TikTok-vennlig musikk

Det blir også nesten umulig å huske at Lizzo faktisk startet sin musikkarriere som rapper. Det er svært få elementer av rap på plata, og det er også noe av grunnen til at jeg synes tekstene halter. Dessverre får man følelsen av at Lizzo har dedikert plata til å gjøre fansen fornøyd og derfor ender opp med å ikke ta nok sjanser. Hun gir dem den motstandsløse, festglade, TikTok-vennlige musikken de vil ha. Det er en skam.

Alt i alt ender Special som en paradoksal plate i min bok. Det finnes definitivt noen gode spor med generelt godt håndverk, og det er alle tankene og ambisjonene rundt inkludering og mangfold som utgjør platens sterkeste element. Likevel er låtskrivingen skuffende og henvender seg for mye til det altoppslukende TikTok-universet.

ANNONCE