Albumanmeldelse

En detaljert håndbok til progrock

Closure/Continuation - Porcupine Tree

Porcupine Tree

Closure/Continuation

Blander frisk og kraftfull metall med delikate ballader.

Det har altså gått et helt tiår pluss tre år siden det britiske progbandet Porcupine Tree slapp forrige album, The Incident. Og hadde det ikke vært for bandets frontmann, gitarist og sanger Steven Wilson – som siden 2005 har vært utrolig produktiv med både solo- og sideprosjekter – hadde det føltes uutholdelig lenge.

Wilson, som har erklært at han ikke ønsker å være en del av noen progressiv bevegelse, må svelge et par kameler etter dette comebacket. Closure/Continuation er som en detaljert håndbok i hvordan nettopp progressiv rock skal høres ut. Fra de ukonvensjonelle strukturene til de lange sporene, gjennom komplekse rytmer og intrikate mønstre.

Når ikke inn til nervesenteret

Det innebærer derfor selvfølgelig at det på Closure/Continuation er mye å ta inn. Britenes nye opus blander friske kraftige metallspor med delikate ballader - i ekte progressiv ånd. Det er selvfølgelig profesjonelt og upåklagelig spilt, men det som mangler er det som tidligere løftet bandet i mylderet av toner og fikk dem til å invadere kroppens nervesenter. Det vil si en følelse av å la det tydelige og rå bryte gjennom det komplekse. Closure/Continuation blir generelt litt for mye og for tett, og som et resultat tappes helheten for substans.

Når det er sagt, er det noen ekte perler her. På slutten av plata når vi klimakset og den emosjonelle kjernen som gjorde bandet så spesielt tiltalende under deres storhetstid på 00-tallet. Men det største problemet med Closure/Continuation er følelsen av at flertallet av sporene allerede er gjort i bedre versjoner tidligere. 

ANNONCE