GAFFA.no – alt om musikk!
Min første tanke var at bare 24 minutter med ny musikk ikke var nok, men igjen viser Thebe Neruda Kgositsile at kvalitet veier mer enn kvantitet.
Earl Sweatshirts første album på tre år er ikke overraskende en refleksiv porsjon låter, men energien virker høyere og mer positiv enn Some Rap Songs, som jo avspeilet Earls tunge sinn med depresjon i perioden som kulminerte med farens død.
Hvis du vil ha et tydelig bevis på den nyvunne energien, er videoen til «Titanic» et godt sted å starte. Det bringer tankene til Odd Future-tiden – dog ikke like lovløs og vill.
Produksjonene veksler mellom de trommeløse sampleloopene som virkelig har gjort seg bemerket innen abstrakt hiphop de siste årene, samt beats som tenderer mot trap med et futuristisk eller melodisk touch. Det er imponerende elegant hvordan Earl er i stand til å tilpasse alle disse forskjellige beatsa.
Underveis får han også hjelp av Zelooperz (Vision) og Armand Hammer (Tabula Rasa), som leverte to av 2021s mest originale hiphop-utgivelser. Hvis de har gått under radaren, gjør deg selv en tjeneste og hør på henholdsvis Van Gogh's Left Ear og Haram.
På store deler av plata holder Earl seg til den mer kjente monotone flyten, hvor man kan la seg henfalle til tekstene og rimene.
Enten vi får 25 eller 60 minutter med musikk neste gang, vil jeg i alle fall gjerne vente tre år til hvis bunnlinjen av kvalitet fortsetter å være så høy.
