Det er bare noen ting som fenger

En triumf for låtskriving, som bør gjøre mange ydmyke. Men bare delvis en seier for musikken.

Noen Ganger Og Andre begynner nakent med strykere og skingrende lyse toner. Uten å ha ytret et ord, blir det melankolske og introspektive albumet vi har foran oss toneangitt lik et forspill i teater. «Hold meg fast jeg gråter» er noe av det første