Albumanmeldelse

Simian Mobile Disco: Unpatterns

Unpatterns - Simian Mobile Disco

Simian Mobile Disco

Unpatterns

Simian Mobile Disco vender fokuset innover.

James Ford og Jas Shaw er tilbake, tre år etter «Temporary Pleasure» fra 2009. Ford har hatt nok å henge fingrene i, som produsent for artister som Florence and The Machine og Arctic Monkeys. Den engelske elektronikaduoen har vært dyktige til å knytte til seg vokalister på tidligere utgivelser. «Cruel Intentions» (med Gossip-vokalist Beth Ditto) fra 2009 er kanskje ett av de mer vellykkede eksemplene på duoens samarbeid med eksterne bidragsytere. Vokalbidragene åpner opp for alternative tolkninger av låter som man i utgangspunktet kun er ment å skulle danse til – eksempelvis føles nasking som en helt legitim måte å utbedre platesamlingen sin på etter å ha hørt bandets første hit, «Hustler» fra 2007. Tidligere har disse vokalbidragene vært fremhevede. På «Unpatterns» har de fått bli en del av helheten i mye større grad enn tidligere. Man blir invitert med inn i låtene, og kanskje skyldes dette at produksjonen føles adskillig mer sparsom denne gangen, samtidig som det er deres mest utpregede lytteplate så langt i karrieren. På låter som «The dream of the fisherman's wife» drar Shaw og Ford den analoge minimalismen til det ytterste, med kaotiske og utpenslede synthmelodier og klangfull perkusjon. «Seraphim» er platas første singel, og det med rette. Låta har et utvilsomt potensiale som klubbhit, rett og slett på grunn av at låtas ryggrad er en sterk melodi og en produksjon som både drar og røsker i en underveis. «Unpatterns» har blitt en minimalistisk, mørk og innadvendt plate for de stundene man ikke helt vet om man skal deppe eller danse.


Opprett din profil


    Allerede GAFFA+ medlem

    ANNONCE