x
Prophets Of Rage: Prophets Of Rage

Prophets Of Rage
Prophets Of Rage

I skyggen

GAFFA

Album / Fantasy
Utgivelse site.partials.date_prefix15.09.2017
Anmeldt av
Ellen Lund

Supergruppens debutalbum kommer til kort.

Bak navnet Prophets Of Rage finner man av 3/4-deler av Rage Against The Machine og Audioslave, i tillegg til Public Enemys Chuck D og Cypress Hills B-Real. At lydene de lager sammen på dette debutalbumet er gjenkjennelige, er det ikke noe å si på.

LES OGSÅ: Slik gikk det da Foo Fighters gjestet «Skavlan».

Etter bare litt tid i selskap med åpningsnummeret Radical Eyes hører man gitarist Tom Morellos karakteristiske tilnærming til den seks-strengede, trommeslager Brad Wilks tunge groove og bassist Tim Commerfords urokkelige fundament.

Anmeldelsen fortsetter under videoen.

De tre spiller sammen som en drøm, og man kan nesten tilgi dem for at de tror at man kan dumpe hva som helst over på dem og at det uansett vil ende med et fantastisk resultat. Men bare nesten. For resultatet, Prophets Of Rage, er ikke fantastisk.

Får det bare tidvis til

Enkelte steder fungerer det godt. På Unfuck The World, en av albumets mest pågående låter, skifter B Real og Chuck D på å gi den ene verbale maskingeværsalven etter den anden. Take Me Higher er albumets mest funk-infiserte innslag. Og den er et eksempel på at de tre mennene, som utgjør det instrumentale fundamentet, forsøker å tenke i andre baner.

LES OGSÅ: Ny app skal gjøre det lettere å dele musikk.

Albumet kommer til kort fordi det aldri lykkes bandet å tre ut av Rage Against The Machines skygge, dels fordi de stilistisk er så tett på, dels fordi det er altfor få virkelig sterke låter, hvor Chuck D og B Reals kommer til sin rett – og dels fordi det er altfor mange «fillers». Som låter forholdsvis fett, men som ikke formår å utrette mer enn det.

LES OGSÅ: Avlyser konsert av sikkerhetshensyn.


Nyheter, artikler og anmeldelser fra GAFFA