Sveriges beste pop-ginger gjorde en verdig og helhjertet opptreden i går kveld. Dessverre spilte ikke de omstendige elementene helt ball med sangeren.
Om du allerede ikke har gjort deg bekjent med Augustine så anbefaler jeg deg genuint å gjøre deg selv en tjeneste. Det er ingenting jeg personlig verdsetter mer enn at en mannlig sanger vet hvordan å synge dritten ut av falsett-toneleie. Det er ingenting mer sexy og maskulint enn en selvsikker, komfortabel, lys og klokkeren sangstemme. Det skal ikke legges skjul på at jeg var en sucker for debutalbumet til Donkeyboy, og har siden den gang lengtet etter å igjen oppdage en samme type indie-act med den type indie/pop/rock-ete energi.
Da bestekompisen til Potter (ginger-vits) ankom scenen på tida så var det til et storfornøyd publikum; hvis ikke GIGAfornøyd publikum! Hvis ikke to-øl-for-mye-fornøyd, publikum. Av totalt forsvarlige programbaserte omstendigheter så hadde ikke konsertene mulighet til å begynne før etter 22:00, denne fredagskvelden. Det er sent! Og hva tror du om formen til publikummet på den eneste lokale happeningen i skuddåret? Nok så fuckings bedrukket. Nå skal jeg ikke spille tennis i glasshus- jeg hadde et par øl innabords jeg også. Men heldigvis, som jeg anser som helt grunnleggende skikk og bruk, vet jeg hvordan å holde noenlunde kjeft under en konsert.
Det er helt forsvarlig å skravle i øret til en tjommi under en konsert. Dele glede, observasjoner og skildringer. Men, det å snakke grisehøyt som om man ennå befinner seg på vorset, i crowden rett foran scenen? Da er du støgg i trynet på ekte. Jeg hørte jo faen meg ikke et eneste jævla ord i sangtekstene. Dette var delvis på grunn av dårlig oppdratte publikummere, men også delvis på grunn av tekniske årsaker. Vokalen ble rett og slett totalt kvelt av resten av lydbildet, noe som for meg fremstår ganske rart, når vokalisten har en såpass lys, og dermed spiss, stemme- som skal helt fint klare å bryte gjennom mixen uten store problemer.
Det er veldig kjipt å anmelde når det som trekker ned er utenfor artistens kontroll. Men, i dette tilfellet var det konteksten som drukna talentet og spiriten til en i utgangspunkt mega-dyktig sanger med en av de fineste stemmene innenfor skandinavisk pop. Jeg håper å kunne oppleve han på nytt, med mindre BALLE publikum-kolleger. Og litt bedre lydmann.
