En reise til de herlige ungdomsårene

The Shins, Amfiet, Øyafestivalen

En reise til de herlige ungdomsårene

Anmeldt av Ellen Lund | GAFFA

Nostalgiens time.

Hvis du spør en typisk The Shins-fan på tredve pluss hva han eller hun håper at bandet skal spille på Øyafestivalen, er det sannsynlig at vedkommende sier gamle låter. Låter fra Oh, Inverted World (2001) og Chutes Too Narrow (2003). Kanskje fra Wincing The Night Away (2007).

LES OGSÅ: The Shins om øyeblikket som forandret bandets liv for alltid.

Det samme gjelder nok for øvrig flertallet av de som skal se Pixies på den samme scenen en time senere: at de ønsker å høre gamle Pixies-låter.

Et onde, ser jeg for meg, for band som har holdt på en stund og aldri helt greier å leve opp til materialet de ga ut for ti eller tjue år siden. Men fra åpningslåten Caring Is Creepy fyller Amfiet, står vi overfor en gavepakke av et sett for den nevnte typiske The Shins-fanen. Det er bare å konstatere det først som sist: Konserten har et nostalgisk fortegn.

Tar seg opp

De første femten minuttene byr nesten bare på gamle hits, også. Australia, Mine's Not A High Horse og Girl Inform Me blir alle spilt i løpet av det første kvarteret.

Hadde det ikke vært for at det dessverre starter noe tregt, kunne det nesten ikke blitt bedre.

For klassikere til tross: På de to-tre første låtene haster bandet av gårde og virker noe ufokuserte og umotiverte. Låtene får ikke den plassen de fortjener.

Artikkelen fortsetter under videoen.

Men Albuquerque-bandet kommer forholdsvis raskt i form, og etter å ha spilt seg varme, sitter det hele som det skal. Da er det som om den barnlige rusen gjeninntar kroppene våre. Den man kjente på i perioden da man ble fortrolig med begrepet indiepop takket være The Shins på begynnelsen av 2000-tallet.

Etterlengtet

Etter Phanton Limb og la la la-allsang berømmer Mercer publikum ved å si at det er den beste syngingen han har hørt i år. «Best crowd participation», understreker han.

LES OGSÅ: Saksøker festivalarrangør.

The Shins har ifølge Øyafestivalen vært på deres ønskelister i mange år. Spørsmålet man da må stille seg etter endt konsert er: Var de verdt å vente på? Kom de noen år for sent?

Svaret på det første spørsmålet er ja. Svaret på det andre spørsmålet er nei.

Konsklusjonen? Konserten var høyst etterlengtet – og 2017-utgaven av The Shins er en utgave vi liker.


Nyheter, artikler og anmeldelser fra GAFFA