Når sommeren er over, konsertarmbåndene er kastet, teltplassene er ryddet, og minnene sitter igjen, sammen med noe annet, nemlig regningene. Etter deilige sommermåneder med festivalpass, konsertbilletter, spontane helgeturer og kjøp på avbetaling, sitter mange igjen med forbruksgjeld spredt på tvers av flere långivere.
Problemet er ikke alltid at gjelden er stor. Problemet er at det er så lett å miste oversikten.
Slik bygger forbruksgjeld seg opp i konsertsesongen
Det starter gjerne uskyldig nok. Et festivalpass til Øyafestivalen eller Findings koster gjerne mellom 2 000 og 4 500 kroner. Legger du til transport, overnatting og mat på området, er det ikke uvanlig å bruke 8 000–12 000 kroner på én enkelt festival. Gjentar du det to–tre ganger i løpet av sommeren, begynner summene å bli betydelige.
Men det er ikke bare de store utgiftene som teller. Det er de små, gjentatte kjøpene som virkelig gjør det vanskelig å holde styr på:
Kjøp nå, betal senere: Tjenester som Klarna, Vipps Delbetal og liknende gjør det enkelt å kjøpe merchandise, festivalbilletter og utstyr nå og betale over tid. Det som virker som en liten månedlig kostnad, kan fort bli til flere aktive nedbetalingsplaner samtidig, på ulike plattformer, med ulike forfallsdatoer.
Kredittkort fra flere banker: Mange bruker ett kort til hverdagshandel, et annet til reiser fordi det gir bonuspoeng, og kanskje et tredje de åpnet for lenge siden og egentlig hadde glemt. Etter en aktiv festivalsommer kan det henge igjen saldoer på to eller tre kort.
Forbrukslån: Noen tar opp et mindre forbrukslån for å dekke sommerferie eller uforutsette utgifter. Disse lånene har gjerne høy rente og kan raskt bli kostbare om de ikke betales ned aktivt.
Summen av alt dette er det mange sitter med uten å ha et tydelig bilde av totalbeløpet.
Hva bankene ser via Gjeldsregisteret
Når du søker om lån eller kreditt i Norge, sjekker bankene Gjeldsregisteret. Dette er et offentlig register som inneholder informasjon om din usikrede gjeld, altså forbrukslån og kredittkort, på tvers av alle registrerte långivere. Bankene bruker denne informasjonen til å vurdere din kredittverdighet og betalingsevne.
Det betyr at banken kan se den totale gjeldsbyrden din i ett bilde, selv om du selv ikke har den samme oversikten.
Nå kan du se det samme bildet som bankene ser. Med uScore kan du sjekk gjeld og få en samlet oversikt over all din usikrede gjeld fra Gjeldsregisteret, helt gratis. Du ser nøyaktig hva som er registrert på deg, fordelt på de ulike långiverne, uten at du trenger å logge inn hos hver enkelt bank separat.
Det er verdt å gjøre dette allerede nå før sommeren er i full gang. Mange oppdager gjeld de har glemt, mistet oversikten over, eller ikke visste var registrert. Å kjenne tallene er første steg mot å ta kontroll.
Slik rydder du opp
Når du har oversikten, er det tid for å gjøre noe med den. Her er de viktigste stegene:
1. Start med høyeste rente
Ikke alle gjeldsposter er like kostbare. Kredittkortgjeld og forbrukslån har ofte renter på mellom 15 og 25 prosent, mens kjøp nå, betal senere avtaler kan variere kraftig. Lag en liste over alle gjeldsposter, sorter dem etter rente, og prioriter å betale ned den dyreste gjelden først. Dette kalles gjerne avalanche-metoden og er den matematisk mest effektive måten å redusere gjeldskostnader på.
2. Vurder refinansiering
Har du gjeld spredt på flere kredittkort og forbrukslån, kan det lønne seg å samle dem i ett nytt lån med lavere rente. Refinansiering betyr at du tar opp ett nytt lån for å betale ut all eksisterende gjeld, slik at du sitter igjen med én månedlig betaling og potensielt lavere rentekostnader totalt. Sammenlign alltid effektiv rente, ikke bare nominell rente, når du vurderer refinansieringstilbud. Husk at refinansiering ikke reduserer gjelden i seg selv; det kan redusere kostnadene, men disiplinen må komme fra deg.
3. Bruk gratis rådgivningstjenester
Mange kommuner tilbyr gratis økonomisk rådgivning gjennom NAV. Rådgiverne kan hjelpe deg med å lage en nedbetalingsplan, forhandle med kreditorer og vurdere om gjeldsordning kan være aktuelt i alvorlige tilfeller. Dette er et kraftig og underutnyttet tilbud. Du trenger ikke å ha store problemer for å benytte deg av det, det holder at du ønsker bedre oversikt og en plan fremover.
4. Sett opp automatiske betalinger
En enkel, men effektiv vane er å sette opp avtalegiro på alle nedbetalinger slik at du aldri glemmer en forfallsdato. Forsinkelsesgebyrer og purrerenter kan fort legge til hundrevis av kroner på toppen av det du allerede skylder.
5. Lag et budsjett for høsten
Etter en dyr sommer trenger du en plan for høsten. Sett av et fast beløp hver måned til nedbetaling av gjeld, og finn ut av hvor du kan kutte unødvendige utgifter. Mange opplever at bare det å se tallene svart på hvitt, hva man faktisk skylder, hva det koster per måned, og når man er gjeldfri, gir den motivasjonen som trengs for å holde kursen.
Festivalsommeren gir minner for livet. Gjelden den etterlater seg, trenger ikke å henge over deg like lenge. Start med å få full oversikt, det er gratis, det tar et par minutter, og det er det beste du kan gjøre for din egen økonomi akkurat nå.