I byen Milton Keynes finnes en bygning som har vært av enorm betydning for rock. Dette er historien om et Marshall-kompleks som huser et museum, fabrikk og studio – og om administrerende direktør Jeremy de Maillard er klar til å videreføre arven. – Vi har vært vitne til over 60 års historie med dette merket og nå er vi ansvarlige for de neste 60 årene, sier han.
Marshall kunne ha levd på gamle plater, men se bare på artistene som har spilt inn her. Det er en ny rockeæra vi ser.
Steve Tannett er leder for Marshalls musikksatsing. Han sitter i et rom som en gang var den legendariske eieren Jim Marshalls kontor. Her snakkes det entusiastisk om en ny generasjon musikere som har funnet frem instrumentene og forsterkerne. Unge mennesker som tok opp rocken igjen via uventede veier, men musikken er like åpenbar nå som den gang. Marshalls studioinnsats viser på samme måte et bevis på at rockemusikken ikke er død – snarere tvert imot.
– Det er som en Jimi Hendrix-ånd hviler på den. Barn som ikke kan historien, plukker opp en gitar og gjenskaper alt, sier Steve Tannett.
Marshalls studiosatsing er en viktig del av det Marshall er i ferd med å bli, men vi kommer tilbake til det.
Bygningen er avlang og svart. Med noe fantasi kan den sammenlignes med en avlang Marshall-forsterker fra 70-tallet, og den bærer 196 ansatte og så mange komponenter og historie at det er nok og det er over. Marshall-komplekset i byen Milton Keynes, omtrent 80 kilometer nord for London, ble bygget i 1967 og rommer i tillegg til et større fabrikklokale og atelier et museum. Det er her guiden og Marshall-arbeideren gjennom 39 år, Steve Hill, begynner turen vår. Han beiter på dings etter dings.
– Gibson-gitaren er fra Slash. Han spilte med den på Download Festival og så ga han den til oss. Fenderen er Jeff Becks.
Ikon på ikon på ikon er nevnt. Vi får en Lemmy-gravert forsterker som også er en gave. Her er også en forsterker hvor alle detaljene som er i gullfarge er nettopp gull. Den er verdsatt til en syvsifret sum.
– Alt du ser på den gullfargede forsterkeren er ekte 24-karat gull. Logoen, panelene, til og med detaljer inni.
De ti første som ble bygget ble donert, blant annet til artister som Eric Clapton, Zakk Wylde, Kerry King og Gary Moore.
- Men Gary Moore kom aldri for å hente sin.