– Jeg hadde ikke sett «Love Actually»! røper Broch, der hun sitter i blå julegenser med julenisse i reinsdyrslede og juletrær for å møte norsk presse på rekke og rad.
Den britiske julefilmklassikeren er nemlig yndlingsfilmen til hennes rollekarakter Johanne – den single sykepleieren som har 24 dager på seg å finne en kjæreste å presentere for familien når hun kommer hjem til jul.
LES OGSÅ: Omreisende punkrockfestival til Norge.
Dermed får hun hjelp av venninnen Jørgunn, spilt av Gabrielle Leithaug, til å sortere mulige kjæresteemner, som er et variert utbud:
Oddgeir Thune spiller «den romantiske legen», og Kingsford Siayor «den trofaste vennen», mens Ole Christoffer Ertvaag er «den intellektuelle». Mads Sjøgård Pettersen er «den sporty» – mens Bjørn Skagestad spiller «sugar daddy». Eksen er det Stian Blipp som gestalter.
Mange nisser
– Det er mange nisser der ute, og da snakker vi ikke julenisser, sier «Hjem til jul»-regissør Per-Olav Sørensen, som mener menn må tåle slike karakteristikker, «for vi gjør mye rart».
At en godt voksen mann skal skildre et jenteunivers for dem rundt 30, svarer han slik på:
– Min jobb er å filme mennesker. Og så spør jeg Ida Elisa «hva ville Johanne gjort?».
For Per-Olav Sørensen har fått samme spørsmål før: Da han laget «Quicksand», filmatiseringen av Malin Persson Giolitos roman «Størst av alt» – der hovedpersonen er en tenåringsjente.
Også den serien var for Netflix. Dermed kan den norske regissøren notere seg at han har stått for både den første svenske og den første norske originalserien som strømmetjenesten står bak – etter en rekke NRK-storserier som «Halvbroren», «Kampen om tungtvannet» og «Nobel».
Nå slår Sørensen et slag for romantiske komedier. For det er akkurat dét «Hjem til jul» er.
– Det er sjelden vi i norsk filmbransje lager romantiske komedier. Når man først velger noe, så har slike filmer kanskje ikke nok kred?
Lage egen romkom
Det mener den drevne regissøren man bør gjøre noe med, sier han til NTB:
– Det lages fryktelig mange julefilmer for barn, så vel som parodier à la «Blodfjell», men lite av romantisk juleunderholdning for voksne. Det har vi importert voldsomt mye av fra USA og Storbritannia, men jeg tror vi er nødt for å dikte også våre egne slike historier.
Sørensen påpeker at en vellykket romantisk komedie ikke er av det letteste å lage.
– Det må være varmt, sårt, romantisk, morsomt og – ikke minst: Gjenkjennelig.
