Nye EU-regler skal gjøre det vanskeligere for AI-selskaper å skjule hvilken musikk modellene deres er trent på. Endringene kan få stor betydning også for norske låtskrivere og rettighetshavere.
Frykten for hvordan kunstig intelligens vil påvirke musikkbransjen har preget debatten det siste året. Nå har en rekke nye EU-regler trådt i kraft med mål om å styrke opphavsretten, øke åpenheten rundt AI-modeller og gi musikere og rettighetshavere et sterkere vern.
LES OGSÅ: Tom Morello slipper nytt album
Reglene trådte i kraft 2. august, og en av de største endringene er at AI-genererte eller AI-redigerte bilder, lydfiler, videoer og tekster fremover skal merkes tydelig. Dette skal skje ved hjelp av digitale vannmerker, slik at både plattformer og brukere enkelt kan se når kunstig intelligens har vært brukt i et verk.
Musikkbransjen har allerede beveget seg i denne retningen. Tidligere i sommer lanserte platebransjeorganisasjonen RIAA og den internasjonale musikkorganisasjonen IFPI et felles system med to AI-merker. Det ene skal vise at et verk i hovedsak er skapt ved hjelp av kunstig intelligens, mens det andre skal vise at verket primært er laget av mennesker, men med delvis bruk av AI.
De nye EU-reglene retter seg også mot AI-selskapene selv. Fremover kan de bli pålagt å dokumentere hvordan modellene deres er trent. Det kan få stor betydning for musikkbransjen, ettersom flere AI-musikktjenester, blant dem Suno og Udio, til nå har vært tilbakeholdne med å opplyse hvilke verk som ligger til grunn for modellene deres.
Spørsmålet står sentralt i flere pågående rettssaker. Den danske rettighetsorganisasjonen Koda har blant annet saksøkt Suno og hevder plattformen ulovlig har trent modellene sine på opphavsrettsbeskyttet musikk, inkludert verk av blant andre D-A-D og Aqua. I forrige uke vant den tyske søsterorganisasjonen GEMA en prinsipiell rettssak mot Suno, der domstolen konkluderte med at selskapet må betale lisens både for bruk av musikk til AI-trening og for musikken tjenesten senere kan generere.
Med de nye EU-reglene kan europeiske domstoler i større grad kreve innsyn i hvordan AI-modeller er utviklet og hvilket materiale de er trent på. Det kan styrke rettighetshavernes muligheter til å avdekke eventuelle brudd på opphavsretten.
Regelverket stiller samtidig krav om at AI-utviklere må respektere rettighetshaveres reservasjoner mot at musikken deres brukes til AI-trening. Dersom selskapene ikke følger reglene, kan de risikere betydelige bøter og i ytterste konsekvens bli utestengt fra EU-markedet.
Selv om Norge ikke er medlem av EU, vil regelverket kunne få betydning også for norske musikere og rettighetshavere gjennom EØS-samarbeidet og fordi mange av AI-tjenestene opererer på tvers av europeiske markeder. For norske artister kan de nye kravene derfor bli et viktig skritt mot større åpenhet om hvordan musikken deres brukes i utviklingen av kunstig intelligens.
