Barn født sent på året møter ofte større utfordringer i skolen – en erfaring portrettert av Oslo-punkbandet The Good, The Bad & The Zugly på låta «November Boys».
Alle fem medlemmene i The Good The Bad & The Zugly er født i november, og låta deres "November Boys" bygger på egne erfaringer fra skolegangen. Forskere som studerer på nettopp dette viser seg å være svært enige med bandet.
– «Jeg syntes skolen var dritvanskelig», sier bassist Lars. – «Jeg strøk i tre fag og endte med 2,5 i snitt. Jeg tenkte liksom at det var der jeg skulle være», legger gitarist Kim til.
Fenomenet er kjent i forskningsmiljøer. Psykologspesialist Simen Mjøen Larsen i Tønsberg PPT har undersøkt mønsteret blant førsteklassinger:
– «Halvparten av førsteklassingene som ble henvist til oss, var født på høsten. Og ingen av dem var født i de tre første månedene av året.»
Forsker Martin Flatø ved Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo har ledet et prosjekt på effekten av skolestartsalder. – «Når vi sammenligner de yngste og eldste i samme årskull, ser vi at ett års modningsforskjell gir omtrent ett års forskjell i læring på nasjonale prøver», sier Flatø. Han peker også på at barn født sent på året har 60 prosent høyere sannsynlighet for å få en ADHD-diagnose.
LES OGSÅ: Russland stempler Pussy Riot som ekstremister
I podkasten Det virker! utdyper forskerne hvordan ulik alder ved skolestart kan påvirke skoleprestasjoner og senere utdanningsvalg, samtidig som bandets erfaringer brukes som case for å konkretisere problemstillingen.
Bandets erfaringer stopper ikke i barndommen. Som voksne arbeider medlemmene som parkeringsvakt, bartender, snekker, lokfører og lagerarbeider – yrkesvalg som stemmer med forskning som viser at høstbarn oftere velger praktiske retninger. – «Jeg vurderte aldri å ta en utdanning eller noe. Jeg tenkte jo at jeg skulle stå med en hammer eller pigge eller et eller annet når jeg ble ferdig med skolen uansett», sier Kim.
Forskerne påpeker at forskjellene jevner seg ut i voksenlivet, men at tidlige skoleutfordringer gir en «kronglete vei» inn i utdanning og arbeid. – «Ja, jeg mener jo det at dette er litt urettferdig», sier Flatø. – «Vi kan jo ikke gjøre noe med når barn er født. Men vi kan gjøre noe med hvordan skolen er lagt opp», legger Larsen til.
Hør hele intervjuet og episoden av Det virker! nedenfor:
