Er kunstig intelligens en dødsdom for arbeidet som produsent og musiker av kjøtt og blod? Eller er det det viktigste verktøyet i vår levetid i musikkbransjen?
Du må ha levd under en stein hvis du ikke har vært borti debatter og bekymringer om utviklingen av kunstig intelligens de siste månedene. Flere bransjer følger utviklingen nøye, og politikerne prøver å lovfeste på området underveis.
GAFFA skrev nylig om en helomvending i det britiske parlamentet, der de britiske politikerne måtte trekke et lovforslag etter en rekke protester fra den kreative industrien. Forrige uke møttes den skandinaviske musikkbransjen på bransjefestivalen by:Larm i Oslo, hvor AI også sto på timeplanen til festivalens konferansepresentasjon. Musikkbransjen holder derfor et godt øye med den nye teknologien.
Men hva gjør du når teknologi er både vår venn og fiende, og kan du til og med tøyle AI-verktøyene uten å bremse den teknologiske utviklingen?
GAFFA har snakket med AI-ekspert og musiker Anders Øland, som skal gjøre oss mer bevisste på utfordringene innen kunstig intelligens i den kreative industrien, men også dens mange muligheter. Anders Øland står blant annet oppført som låtskriver for Aqua, og som den ene halvdelen av Barcode Brothers. I tillegg er han i ferd med å fullføre sin doktorgradsavhandling om kunstig intelligens fra Carnegie Mellon University.
Et av de største temaene og bekymringene i musikkbransjen akkurat nå er artisters opphavsrett. For hvordan beskytter du dine egne produksjoner når de risikerer å bli brukt til å trene AI-modeller? Ifølge AI-ekspert og musiker Anders Øland er problemet langt mer grunnleggende enn som så:
– Det er ingen tvil om at det (generativ AI, red.) setter noen av de grunnleggende rettighetene under press. Opphavsrett er faktisk en menneskerett. Det står i artikkel 27 i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter – det er egentlig grunnleggende», sier Anders Øland til GAFFA.
Inspirasjonskilder overalt
Mange diskusjoner om den nye teknologien i musikkindustrien dreier seg om hvorvidt AI-utviklere har lov til å bruke allerede eksisterende data fra den kreative industrien for å trene modellene sine. Disse dataene kan her utgjøre opphavsrettsbeskyttede sanger og annet publisert materiale, men ifølge AI-ekspert og musiker Anders Øland må man tenke annerledes om AI, da artister allerede bevisst eller ubevisst er inspirert av andre musikeres materiale.
– Som menneskelig kunstner er alt du produserer avledet. Jeg lærer å skrive sanger ved å høre på alle mulige andres sanger. Hvis man innførte et universelt politi som kan hindre AI-modeller i å trene på data, så ville man bremset en viktig utvikling, sier Anders Øland til GAFFA.
AI-utvikling har ikke bare negative og truende konsekvenser for musikkbransjen, og ser man på andre bransjer og sektorer har AI vist seg å være et viktig og nyttig verktøy. Anders Øland understreker at AI også kan bidra til å styrke den kreative prosessen, og være et nyttig hjelpemiddel for mennesker som ellers ikke ville hatt samme mulighet til å uttrykke seg kreativt:
– AI kan tross alt produsere noen verktøy som gjør livet enklere for alle som ønsker å uttrykke seg som musiker eller artist. Dette ser man bl.a. allerede med talegjenkjenning, som kan hjelpe personer med dysleksi til å skrive. Da kan kanskje den personen bli forfatter – det synes jeg er fantastisk. For hva om musikkens nye Stephen Hawking sitter fast i en rullestol? Da kan personen være i stand til å kommunisere og produsere gjennom AI. Det er noe slikt jeg håper AI kan være med på å skape, utdyper Anders Øland.
Ifølge Anders Øland kan AI også bidra til å sikre ytringsfriheten og de nevnte menneskerettighetene for mennesker som ellers ikke har lik tilgang til å kunne uttrykke seg kreativt. Det krever imidlertid at utviklere får bruke allerede eksisterende data slik at teknologien kan utvikles
Et juridisk slagsmå
Politikerne sliter for tiden med lovverket, som skal sikre at begge AI-utviklerne har mulighet til å trene opp sine AI-modeller samtidig som opphavsretten respekteres. Ifølge Anders Øland ser landskapet innenfor AI-lovgivningen akkurat nå mer ut som det ville vesten, og politikerne må passe på at lovverket ikke ender opp med både å skade artister og belaste beina til AI-utviklere:
– Jeg er overbevist om at det vil være en stor feil å legge for mange begrensninger på hvordan, og på hvilke data, vi trener AI-modeller. Vi risikerer å miste betydelig innflytelse på utviklingen. Selskaper fra land hvor man ikke respekterer opphavsrett og andre menneskerettigheter, på samme måte som vi gjør i Vesten, vil kunne utkonkurrere vestlige selskaper på både pris og kvalitet. Derfor bør vi i stedet omfavne teknologien, samtidig som vi utvikler løsninger på utfordringene den fører med seg, sier Anders Øland.
I stedet for å regulere bruken av data ved opplæring av AI-modeller, bør man heller se på låtene som ender opp med å bli publisert. Ifølge Anders Øland vil dette imidlertid være en oppgave som er så stor og kostbar at den må automatiseres:
– Man må se på situasjonen fra den andre siden. Hva slags musikk utvides og tjener penger? Bryter det noens opphavsrett? Her må du imidlertid bygge noe teknologi som kan automatisere den prosessen. Det finnes allerede lignende verktøy på for eksempel YouTube, hvor videoen raskt blir tatt ned dersom den bryter med opphavsretten. Det kalles lydfingeravtrykk, og finnes også i musikkgjenkjenningsappen Shazam. Men i forhold til bruk av data til trening av AI-modeller, vil man måtte utvikle en annen teknologi som også kan analysere musikken, avslutter Anders Øland, som selv jobber med å utvikle en teknologisk og automatisert løsning som nettopp kan bøte på dette problemet.
GAFFA følger nøye påvirkningen av AI-utvikling på musikkindustrien. Følg med på nettsiden for flere historier om fremtidens teknologi.
