Premiere: Tusen Takk – Ingen Utenfor

Tusen Takk er snart klare med sin debut-EP, Lakrisbåter, og i dag slipper de musikkvideoen til singelen Ingen Utenfor. De lager følelsesladd og organisk indiepop, med elektroniske elementer og norske tekster. Bandet består av Unn Lange Buer, Espen Skretteberg, Sigurd Ytre-Arne og Tobias Flottorp Heltzer. 

I tekstene tar de opp temaer som vold, mobbing og den elektroniske tids ensomhet, noe både låten og videoen er et tydelig eksempel på.

Videoen er regissert av Guro Lepperød, som sier følgende om ideen bak:

— Grunnideen var at videoen skulle handle om mobbing, og vi hadde et ønske om å vise både «tradisjonell» mobbing og nettmobbing. Videoen er skapt på praktisk talt null budsjett, med virkelig generøst oppmøte fra både foto, klipp, og ikke minst de fantastiske barna som har vært helt utrolig flinke! Mobbing er et tema som mange er opptatt av, men det kan være vanskelig å vite hva man kan gjøre for å forebygge at mobbing faktisk skjer. Inspirasjonskilden handler rett og slett om ordene Ingen Utenfor. Ingen Utenfor er en Redd Barna-kampanje som brukes i barneskolen i dag, og som handler om at elevene skal få være med på å forme skolehverdagen sin, bli lyttet til og skape samhold og trivsel. Nettmobbing oppleves som det motsatte av Ingen Utenfor – man føler seg virkelig utenfor, siden sosiale medier kommer på banen for de unge bare tidligere og tidligere. Å vise realiteten bak fasaden er viktig, og å prate med barn og unge om konsekvensene mobbing faktisk har.

Se videoen her, og les låtskriver Unn Lange Buers tekst om låten nedenfor:

«Scenario: Andre juledag. Ut på byen en tur. Familieoverload. Overfylt brunt lokale i hjembyen. Fulle venninner trykt inn i en klissete bås. Forventningsfulle. Min runde til å spandere. Smiler for meg selv. Godt å være hjemme. Godt å ha noen. Jeg føler meg trygg, snart hjem til gamlekatten nå, spise nattmat rett fra kjøleskapet. Noen prikker meg på ryggen. Jeg tenker at jeg kanskje sneik, og skal til å unnskylde meg da jeg snur meg. Det er han.

«Hei», sier han til meg og smiler. Kjekk? Vet ikke. Sjel? Aner ikke. Jeg slutter å puste.
«Jeg så deg da du kom inn, jeg bare måtte komme bort og si hei, får jeg spandere en øl på deg?» fortsetter han, og ser nesten litt beskjeden ut der han står. Nesten litt liten. Jeg husker han som så utrolig mye større. Sjekker han meg opp? Tankene raser, bakover bakover, til da jeg var ni år. Nye sko, ny ryggsekk. Jeg er stolt, men samtidig så skamfull. Jeg har låst meg inne på de Illeluktende doene med slitne låser, den doen der noen har gjort et håpløst forsøk på å skrive kuk på engelsk på veggen. «Cåk», står det. Skoleklokker som ringer. Og jeg som løper. Som en gal. I altfor rene nye sko, med altfor stor ny sekk. Hjem løper jeg. Jeg kan høre de bak meg. De roper: Unn-pulerunn! Du er feit igrunn! De ler. Bra de ikke tok meg igjen, da hadde de tusjet på sekken min. Kanskje truet meg med å drepe kjæledyret mitt igjen. Jeg skulle ønske sekken ikke så ny ut. Kanskje de hadde latt meg være i fred da. Jeg kommer hjem, smeller igjen døra, og henter kaninen min. Der sitter jeg og rugger og hvisker inn i det lange kaninøret hvorfor jeg gråter. Kaniner forteller aldri hemmeligheter videre. 

Jeg forsvant et øyeblikk i mine egne tanker. Men nå er jeg tilbake. Jeg skal se han i øyene, fortelle han alt jeg ville si om den gang da, da jeg var altfor liten, og han var altfor stor. Og han rev meg i to, og kaninen min lappet meg sammen.
«Husker du meg ikke?», spør jeg.
«Jeg tror jeg hadde husket en så søt jente som deg», svarer han, og får et uttrykk som forteller meg at han er veldig fornøyd med seg selv.
«Vil du ha en øl eller ikke?». Han venter.
«Jeg…» Faen, nå stotrer jeg. Det er ikke dette jeg har blitt!
«Jeg… tror ikke det.»
Og så snur jeg meg, går til bordet mitt med de fulle venninnene mine, prøver å ikke snu meg.
«Hvem var det a?» spør de.
«Ingen», sier jeg, og dumper ned imellom de. Så får jeg en klem.
Dagen derpå får jeg en friend request. Decline.»

Tusen Takk spiller releasekonsert på Internasjonalen førstkommende torsdag, 12. mai, sammen med bandet Østfrost.