Guide: 11 essensielle album med Prince

I forbindelse med Prince's sjokkerende dødsfall går vi gjennom de 11 viktigste albumene fra hans omfattende produksjon av i alt 39 studioalbum i perioden 1978-2015.

Dirty Mind (1980)
*****
Et av de første mesterverkene som fremstod særdeles støtende i 1980 med sanger som Head, tittelsangen og When You Were Mine. Det er albumet hvor en ser omrisset til bandet The Revolutions, men coveret viser ikke til det. Stort sett alt er spilt av Prince. Lisa Coleman får bare lov å synge litt kor på Head og Dr. Fink spiller noe synth, selv om han er medkreditert på tittelsangen. Platen solgte lite i sin tid, men er en solid plate, lite påvirket av tidens tann.

1999 (1982)
****

Gjennombrudsplaten hvor Prince markerte seg som en av de mestselgende artistene i USA. Prince mestrer nå alle aspekter av plateproduksjon og platens første side rommer hele tre låter som blir singler, hvor spesielt tittelnummeret og Little Red Corvette ble en landeplage. Dette fordi at Prince først nå nådde ut til sitt kjøpesterke, hvite, publikum. Lytterene var også tilsynelatende tilvendt låttekster som handlet om en bil, men som ved nærmere ettersyn var en metafor for kjønnsorganer.

Purple Rain (1984)
******

En klassiker som introduserer bandet The Revolution. Filmen er tilsynelatende biografisk og introduserer Minneapolis-scenen og den tilsynelatende rivaliseringen mellom Prince, hans band og The Time ledet av sangeren Morris Day samt en ny gruppe, Apollonia 6. Alle hadde selvfølgelig Prince som en allmektig bakmann. I filmen krediteres for eksempel Wendy og Lisa for å ha skrevet tittelsangen, noe som ikke passer inn i virkeligheten. Platen inneholder ett spektrum av stilarter og viser Prince fra både den mest poppete og iørefallende siden samtidig som han dominerer på gitar i tittelsangen. Noe underlig var Darling Nikki, som var bakgrunnen til at den senere visepresidentfruen "Tipper" Gore, sammen med en annen politikerkone startet en forening og innførte den beryktede "Parental Advisory"-merkelappen som siden har prydet CD-er med kontroversielle tekster. De beste låtene er tittelsangen, When Doves Cry, Computer Blue og åpningslåten Let's Go Crazy.

Around The World In A Day (1985)
*****

Prince overrasker med ett album som er et ikke-kommersielt svar på Purple Rains enorme suksess. Platen er heller et frieri til fansen! Innspilt i kjølvannet til megasuksessen, får vi introdusert ett psykedelisk aspekt fra Prince. Faren John L. Nelson er også medkomponist på ett par spor. Platen er fylt med lekker musikk, blant annet Raspberry Beret, Pop Life, Paisley Park og en personlig favoritt, Tamborine. Fet plate, hvor Prince lanserer Minneapolis-scenen som et svar på San Franciscos Summer Of Love

Parade (1986)
*****

Det siste albumet med The Revolution. Et mesterlig soundtrack til en fryktelig film, som likevel har noen svake sider i farens og sønnens vaudeville-aktige Under The Cherry Moon og Christopher Tracys Parade. Første utgivelse på Prince-labelet Paisley Park. Bortsett fra det er det masse kvalitet. Wendy og Lisa sier farvel med musikken til den mesterlige og syrete Mountains skribentens All Time Favorite fra prinsens domene. Utenom disse har vi; Kiss, Girls & Boys og Anotherloverholenyohead. Parade ble noe urettmessig slaktet av anmeldere, men albumet fremstår nå som et mersterverk.

Sign O' The Times (1987)
******

Farvel til revolusjonen og god dag til karrierens beste plate (delt med Purple Rain). Den fanget tidsånden i tittelsangen med den berømte åpningslinjen om Aids: "In France, a skinny man died of a BIG disease with a little name/ By chance his girlfriend came across a needle and soon did the same". Var for øvrig ledsaget en film som var en livekonsert, danseren Cat ble introdusert. Bandet til Prince er delvis nytt og det er flere mesterlige sanger som for eksempel If I Was Your Girlfriend, The Cross og U Got The Look, den siste i duett med Sheena Easton.

Diamonds And Pearls (1991)
****

Prince sin første skive med bandet The New Power Generation. Kritikerene var delte i sine meninger men platen dro inn en stor mengde nye fans og hadde i tillegg flere hits. Sanger som Cream, tittelsangen, Gett Off og Money Don't Matter 2 Night. Cream skjøt rett inn på førsteplass på hitlistene i USA og var en stor hit ellers i verden.

Love Symbol (1992)
****

Introduserer symbolet som siden har blitt den nye identiteten. Ironisk nok starter vi med My Name Is Prince, en hardslående, funky greie med en rapsekvens av Tony M som blant annet lirer av seg linjer som: "U must become a Prince before U're a king anyway". Andre hint til det kommende bruddet med identiteten Prince og forholdet til Warner Brothers finner en i den avsluttende The Sacrifice Of Victor, et av mange pseudonymer for His Princeness. Platen er god og en stor kjærlighetserklæring til hans kommende kone Mayte.

The Black Album (1994)
*****

Et av verdens mest omtalte album ble endelig utgitt 7 år etter innspillingen. Albumet kalt The Funk Bible var særdeles vanskelig å få fatt i siden den ble utgitt i begrenset omfang og senere destruert av plateselskapet. Den skulle ha vært oppfølgeren til Sign "O" The Times, men ble erstattet av den mindre støtende (utenom coveret) Lovesexy. Platen var faktisk tilgjengelig som piratkopi i mange år. Grunnen til hemmelighetskremmeriet skulle etter ryktene å følge være at Prince hadde en bad trip på ecstasy. Men platen hadde med alle sine problemer flere spennende sekvenser, blant annet fra en artist ved navn Bob George. En plate som utstråler kult!

The Gold Experience (1995)
****

Prince traff noen uventet med den alvorlige superlåta The Most Beautiful Girl In The World, som gikk til tops i England og ellers var innom topp 5 i de andre musikkmarkedene. Andre hits, I Hate U og Gold. Akkurat som platen i helhet var det beste vi hadde hørt fra Prince på en god stund, klart bedre enn den hypede etterfølgeren, 3-dobbelte Emancipation. Ironisk nok skrev Prince sin supersang, etter, at Warner Brothers stengte ned platemerket hans, Paisley Park Records. Platen er den første som er kommet på det nåværende Prince-merket, NPG. Det var også det siste som Warner distribuerte for ham. Og - all klabb og babb til tross - et fint Prince-album.

3121 (2006)
*****

Dette var det første Prince-albumet som gikk direkte inn på førsteplassen i USA siden 1989! Thirtyone Twentyone er muligvis en adresse på et hus i Los Angeles hvor en del av platen er spilt inn, eller så er det ett nummer på ett skriftested. Platen er fantastisk med en Prince tilbake i absolutt toppform. Formelen brukt på noen av sporene er hentet fra de gode gamle albumene, som kan sees på Lolita med suverene vokaler og vekt på trommer, minimal bass, synthesizer, funky gitar og de allerede nevnte vokalene som ligger oppunder øret på lytteren. Den franske rappen fra Boys & Girls foregår nå på spansk. Etter noe vandring er vårt idol tilbake på toppen med dette superalbumet.

+

Prince & The Revolution: Purple Rain – live (1992)
******

Vanligvis snakker vi ikke for høyt om det. Men denne utgivelsen som er nummerert og ute på platelabelet (That's Life), er ikke mulig å grave opp på offisielle kanaler på nettet, men mulig å finne som en piratskive. Prince & The Revolution er på tur med Purple Rain platen der det har sneket seg inn et enkelt nummer fra 1999 inn, nemlig International Lover. Platen har en utrolig klang og det kulminerer på selve Purple Rain hvor hans gitarsolo bare fortsetter og fortsetter, en solo som henter inspirasjon fra Hendrix sjøl. Få rockegitarister har herjet som det Prince gjør på den fantastiske live-skiven foran et fullsatt publikum, som igjen går amok!