Vi minnes Michael Jackson

I forbindelse med femårsdagen for Michael Jacksons bortgang republiserer vi denne artikkelen, som opprinnelig ble publisert i GAFFA Danmark i august 2008, da popkongen fylte 50 år. Dette ble også den siste bursdagen han rakk å feire. 

Kongen av pop eller 'Wacko Jacko' – kjært barn har mange navn. Nå blir barnet uten barndom et halvt århundre gammel og skal være på vei med et nytt album, som lover godt. GAFFA hyller geniet som viste verden hvordan man går på månen, samt hvordan man slår alle rekorder når det gjelder salg av plater.

Michael Jackson er over alt. En massiv inspirasjon og utallige er de artister som er blitt inspirert og rørt av denne helt usedvanlige musikalske begavelse, fra han begynte sin musikalske karriere som guttunge i familiebandet Jackson 5 i byen Gary i den amerikanske staten Indiana. Og selv om pressen mest av alt ser ut til å interessere seg for de mer bisarre aspekter i fenomenets liv, er det først og fremst som sanger, danser og performer av guds nåde at vi kjenner og hyller ham, nå han nå runder 50 år.

Det er syn å si det, men hittene har ikke stått i kø de siste par årene, men alt håp er kanskje ikke ute. På de smakebitene av nytt materiale som sirkulerer på nettet opp mot fødselsdagen tegner det seg en ny og mer moden Jackson, og man bør da også kunne forvente det ypperste fra en av bransjens veterane, som på nesten unikt vis er blitt innlemmet i Rockens Hall Of Fame, både for sin banebrytende innsats i familieorkestret og for sin imponerende solokarriere.

Når Michael, som hans hengivne fans konsekvent kaller ham, har vist seg offentlig, virker hans egentlige ansikt å være skjult bak en maske av sminke. Vi vil nå forsøke å søke inn bak masken og tegne et bilde av bursdagsbarnet. Hans liv har vært både hardt, blendende og som tatt ut av den mest vridde fantasi. Likevel er det som 'King Of Pop' han bør huskes. Som en mann som bør sidestilles med noen av musikkbransjens helt store. Kanskje til og med på nivå med en annen konge, nemlig Elvis Presley.

Under farens harde hånd

Den 29. august 1958 blie Michael Jackson født i industribyen Gary i staten Indiana. Michael med mellomnavnet Joseph etter faren er syvende i rekken av ni barn.

Det er fra starten av et ganske kaotisk hjem, og faren arbeider både som musiker og har en fortid som bokser, mens moren Katherine er dypt religiøs. Etter noen dårlige oplevelser med prester, som har utenomekteskapelige forhold med kvinnelige medlemmer av menigheten, ender hun til slutt opp i Jehovas Vitner. Et forhold, som ikke minst kommer til å påvirke hennes familie. For blant typiske trekk for medlemmer av den religiøse retningen er at man ikke blander seg med andre. Katherine Jacksons sterke tro er delvis med på å knytte familien tett sammen, men også til å isolere dem. I tillegg er faren, Joe, en opdrager av et sterkt sadistisk tilsnitt. Når Michael Jackson i dag og i de siste mange år i så kraftig grad søker tilbake til barndommen for å gjenvinne noe av den tapte trygghet og barnlige glede, skyldes det i høy grad den gamle bokser, Joe Jackson. For ikke minst Michael blir i høy grad brukt som boksesekk gjennom en lang årrekke.

Joe innprenter i sin barneflokk at de ikke skal henge med andre barn og Katherines religiøse overbevisning bidrar ikke positivt her heller. Går barna over streken får de konsekvent en omgang med farens belte. Det virker som at barna hentet kjærlighet hos den milde Katherine, mens under Joe levde de konsekvent i konstant angst.

Selvfølgelig kommer musikken inn i bildet. Faren har sin gamle gitar fra dagene i bandet, og når han er på jobb løsner Katherine tøylene litt. Nå kan de besøke naboer, forutsatt at de er hjemme før faren.

Det viser seg snart at Tito, Michaels fem år eldre bror, har et talent for giitaren samtidig som de to andre storebrødrene, Jermaine og Jackie, virkeligt synger bra. Det er dog hell i uhell at strengen en dag ryker på gitaren, og faren finner ut av hva som har foregått. Tito får dermed ris på rumpen, men etterpå får Katherine overbevist Joe om at guttene har et helt spesielt talent. Joe hører på henne og må si seg enig. Og som det ofte skjer med foreldre med uinnfridde musikalske ambisjoner ser Joe muligheter i ungene og blir omgående deres manager.

Deretter kjører han guttene beinhardt. I fire timer hver dag lærer han dem alt han selv vet om rhythm'n'blues. Året er 1961, og på sidelinjen kikker tre år gamle Michael på og lærer. Vel å merke hurtigt. Året etter kommer han med i bandet som ny førstesanger etter Jermaine som blir bassist og kun synger enkelte låter. Michael Jackson er bare fire år, men han viser allerede betydelig talent og en egen evne til å ta de riktige beslutningene. Fra sceneklær til hvordan de andre skal stå og danse – Michael er den man spør. Og snart møter nabolagets barn opp for å høre dem øve. Bandet får navnet Jackson 5, og får snart deres konsertdebut på den lokale skolen. Michael som nå går i første klasse, kaster seg ut i en versjon av Climb Every Mountain fra musikalen Sound Of Music, og ikke bare er publikum applaus øredøvende, men han noterer seg at flere lærere har tårer i øynene.

Hjemme fortsetter afstraffelsene, for Joe er aldri fornøyd, og den kontrol som han har over sine unger skal for Michaels vedkommende først være over da han nesten 20 år senere går solo og skaffer seg en advokat.

Men den tid, den sorg.

Les en mye lengre utgave av artiklen om blant annet tiden med Jackson 5, den massive suksessen med Thriller og de mange skandalene i danske GAFFAs artikkelseksjon.

La oss minnes popkongen med Billie Jean: