Nyhet

— Nært, ærlig og enkelt

Kaja Gunnufsen, Daniel Kvammen, Jonas Skybakmoen og Lars Vaular om det viktige ved å synge på morsmålet.

De siste årene har det vært en bølge av stadig flere norske artister som skriver og synger tekster på egen dialekt, og under årets by:Larm kan man oppleve hele 17 konserter som synges på norsk – noe som uten tvil flere enn noen gang før. 'For ærlig' og 'for kleint' har vært noen av grunnene til at det tidligere er engelsk som har regjert som syngespråket under pop-sjangeren her til lands. Ikke minst har den engelske ordføringen også gitt utgangspunktet til å gjøre seg forstått og aktuell også utenfor de norske landegrensene.

Så hva er egentlig årsaken til at det som tidligere uoffisielt tilhørte visesjangeren, og ble sett på som altfor ærlig og i overkant kleint, herved har gått til å bli den nye tendensen i norsk musikkbransje?

På den andre dagen av WiMP Stories, som arrangeres i forbindelse med by:Larm, er det nettopp dette som står på agendaen. Daniel Kvammen, Kaja Gunnufsen, Jonas Skybakmoen fra Johndoe og Lars Vaular (bildet) er alle tilstede for å så godt som overhodet mulig besvare spørsmålet. De har til felles at de i utgangspunktet begynte å skrive på engelsk, for å senere bytte til det norske språk og egen dialekt.

— Jeg hørte på mye engelsk rap da jeg var yngre og alt var bare sånn 'she was dope, yo!'. Det hørtes jo veldig kult ut, sant. Jeg hørte riktignok mye på svensk hiphop også, og det var nok utslagsgivende for at jeg valgte å skrive på norsk, forteller Vaular.

Vinneren av GAFFA-prisen for 'Årets Norske Soloartist' i 2013, har det siste tiåret tatt morsmålsrap til nye høyder. Den munnrappe bergenseren understreker at han aldri ville fått frem det han mener på samme måte om han hadde rappet på engelsk.

— Jeg føler meg mer absolutt mer forstått, og ikke minst mer troverdig av å rappe på norsk. Rap er jo kommunikasjon, da er det jo selvfølgelig mest givende å bli forstått hundre prosent.

Det litt ferskere tilskuddet av norske artister som omfavner morsmålssynging er Kaja Gunnufsen. Debutanten representerer noe helt eget, med sine dønn ærlige og selvironiske tekster. Og på bakgrunn av sistnevnte, har det aldri vært noen tvil om at hun har måttet skrive på norsk.

— Jeg skrev Faen Ta da jeg akkurat hadde begynt å studere sosiologi på Blindern. Det var en ganske oppgitt periode av livet mitt og det høres nok godt i låta. For meg er det viktig å benytte det norske språket for å virkelig få frem det jeg mener og føler. Det bunner utelukkende i at jeg kun skriver om meg sjæl.

Men også Kaja har tidligere skrevet flere låter på engelsk.

— Jeg pleide alltid å skrive på engelsk når jeg skrev låter om kjærlighet. Jeg synes tekstene ble dårligere på norsk. Jeg husker jeg skrev Savner deg og tenkte at det hørtes mye riktigere ut med I miss you. Men jeg fikk mye pes for engelskuttalen min og jeg slet ekstremt med grammatikken, forteller hun.

Hallingdølen Daniel Kvammen er enig, og understreker dette med at alt blir så mye mer ærlig på norsk. Avhengig av hvilken sinnsstemning man er i og hva slags musikk man driver med, så får man en helt enestående nærhet til lytteren ved å synge på norsk, mener han.

— Jeg var mye sint da jeg skrev på engelsk. Kanskje litt rart, men er ikke like mye sint når jeg skriver på norsk. Man skriver veldig forskjellige ting avhengig om man skriver på engelsk eller norsk, tror jeg. Uansett er norsk et nært språk som man gjør seg forstått på. Det er ingen ulempe, med mindre teksten du lager er veldig dårlig.

Det ble i august offentliggjort at trondheimsbandet Johndoe skulle gjøre comeback, på dagen ti år etter at de debuterte med albumet Ja Takk Til Trøbbel. Den gang gikk tekstene på bokmål. I dag satser derimot gruppa med tekster på kav trøndersk.

— Vi skrev jo i utgangspunktet mange av de første låtene våre på engelsk, som vi senere har oversatt til norsk. Et eksempel er låta Rage som senere har blitt til Nazisvin, forteller vokalist og gitarist Jonas Skybakmoen til latter fra publikum.

Han forteller at de for ti år siden ble ansett som freaks da de valgte å skrive på norsk og at de ikke minst ble satt forferdelig mye i bås. Det er ikke tilfellet når de nå også har lagt om til eget morsmål.

— Det var jo band som Postgirobygget og Trang Fødsel som var veldig store på den tiden. Og vi ble faktisk litt fornærmet over å alltid bli satt i bås med alle de andre. Ikke minst var det som trønderband som Åge og DDE. Det var ekstremt viktig for oss å ikke havne i den samme trønderbåsen.

Han er heller ikke i tvil om at de andre aspektene i musikken til Johndoe har forandret seg på bakgrunn av dialektbyttet.

— Jeg har en helt annen stemme nå, jeg blir tøffere og tør mer når jeg synger på trøndersk. Det fikk jeg en god følelse av å finne ut av, det var liksom Jonas 2.0, og heldigvis få Åge-tendenser, flirer han.

Det er vanskelig å konkludere med en grunn til hvorfor det å synge på norsk er blitt så populært igjen akkurat nå.

— Jeg tror kanskje det er en bølge og det er mulig det vil skje et lite tilbakefall til engelsk igjen om en stund. Uansett er det ekstremt mange gode artister som synger på norsk nå om dagen og folk ser faktisk fra et annen aspekt at det er kult å synge på norsk, sier Daniel Kvammen.

Alle fire er enige om at den største utfordringene er å unngå klisjéene. På spørsmål fra salen om de tror at den nye reformasjonen av norsk som syngespråk har gjort artister som Jan Eggum og Ole Paus kule igjen, svarer de:

— Nei, ikke kulere. Men alle de nye som tør å synge på norsk er veldig kule.

Klikk her for å lese om onsdagens WiMP Stories, hvor blant annet Magne Furuholmen fortalte om arbeidet med filmmusikken til den nye norske storfilmen Beatles.

ANNONCE