Se video fra Grimes

Etter å ha sett kanadiske Claire Bouchers – bedre kjent under navnet Grimes – nye og selvregisserte musikkvideo, sitter man igjen med en pussig følelse av å ha vært vitne til noe ganske så unikt, og om ikke unikt, så i alle fall eksentrisk og ambisiøst. Kanskje kan det noe arkaiske og ibsenaktige ordet «fjetret» beskrive denne ubestemmelige følelsen best, all den tid man har en liten anelse om hva ordet betyr, men ikke helt kjenner til etymologien.

For hvordan skal man egentlig beskrive en video som blander ravekultur med pytonslanger, sverdkamper i ørkenen, stjerneskudd, en garderobe inspirert Luc Besson-filmen «The Fifth Element» og statister som ser ut som NRK Super-programledere på LSD? Videoen til Grimes' «Genesis» inneholder alt dette, og markerer et kunstnerisk steg opp for Boucher, hvis siste video var adskillig enklere, på alle mulige måter. 

På videoen til «Oblivion», svinset Boucher rundt på tribunene på sportsstevner, mosher med jocks og beefcakes i garderober og oppfordret til dans på gatekjøkkener, med et budsjett tilnærmet lik null. Denne gangen – tatt i betraktning at hun nok måtte leie inn en boa constrictor og få smidd seg et sverd selv Varg Vikernes hadde gitt henne et anerkjennende nikk for – er nok budsjettet litt høyere – men så har også Grimes' stjerne steget høyere siden den gang. Hennes video til «Genesis» er nok uansett med på å iscenesette henne som en nærmest utenomjordisk skapning, kanskje mye takket være det mildt sagt eklektisk og popkulturelt refererende billedspråket  – eller, på den andre siden – tankene rundt hvor hun får disse innfallende fra. Bouchers estetikk føles til tider uransakelig og lite håndgripelig, og sånn sett er det bare et spørsmål om tid før hun avløser Björk på tronen som den mest høyttravende musikeren i verden.

Boucher står bak albumet «Visions», som over halvveis i 2012 begynner å posisjonere seg på listene over årets aller beste album. GAFFAs anmelder Kjetil Sandlund nølte ikke med å kalle plata lyden av 2012.

– I kultfilmen «Fluen» finner Jeff Goldblum opp verdens første teleportør. Når Goldblum skal teste den, har det kommet en spyflue inn i maskinen, noe som resulterer i at DNA fra de to artene sammenblandes. Hvis vi tar denne teleportøren og fyller den med vokalisten i Cocteau Twins, en liten dash med Enya, synthen til Cabaret Voltaire, noen CD-singler fra TLC og Mariah Carey og den K-pop-fylte iPoden til en fjortis i Seoul, får vi kanskje noe som ligner på Grimes. Det kan innimellom minne litt om band som Dirty Projectors og Bat for Lashes, men mest av alt høres det bare ut som Grimes, skrev Sandlund, som strødde fem velfortjente stjerner over albumet.

I slutten av mai spilte Boucher for et fullstappet Blå, på en konsert daværende bookingsjef Einar Idsøe Eidsvåg omtalte som en klassisk, god booking – «hvor plateselskap, blogghype, bookingselskap og Blå dro i samme retning.» Grimes klarte å fange publikum, til tross for dunkel belysning og til tross for at hun ikke akkurat bød på seg selv.

– Man har ikke kommet noe nærmere i spørsmålet om hvem Claire Boucher egentlig er. Til det var det for mørkt, men musikken svarte til forventningene. «This is the most exotic place I've ever been to», uttalte hun i løpet av konserten, og det kan godt stemme, for jeg er sikker på at hun er det mest eksotiske som har stått på scenen på Blå på en stund, skrev GAFFAs anmelder om konserten.

Hvis videoen til «Genesis» er begynnelsen på Bouchers karriere som regissør, kan man med iden antageligvis vente seg visuelle utspill fra kanadieren som vil krysse grensen over i absurd-komiske spesialeffekt-bonanza-er, kanskje ikke ulikt regissører som eksempelvis Terry Gilliam.

Se videoen til «Genesis» og døm selv: