Dette mener The New York Times om 22. juli-filmen

Paul Greengrass instruerer Jonas Strand Gravli og de andre norske skuespillerne på «22 July»-settet. Foto: Erik Aavatsmark / Netflix / Handout

Anmelderen i New York Times mener filmen «22. july» er blitt «fiksjon som ligger nær fakta», og mener videre at filmen er «seriøs og grundig – men likevel hul».

Med Anders Danielsen Lie i rollen som Anders Behring Breivik har regissør Paul Greengrass laget film for Netflix om terroren som rammet Norge 22. juli 2011.

Anmelderen i The New York Times mener filmen er blitt «fiksjon som ligger nær fakta», og skriver videre at dette er både en «seriøs og grundig film – men likevel hul».

LES OGSÅ: Intervju med Paul Greengrass.

Kritiker Manohla Dargis påpeker at Greengrass ikke har villet bygge det dramaturgiske i filmen opp til massakren. «I stedet vil han gjøre seg ferdig med det blodige – og vise at interessen hans ligger andre steder – som hos karakteren Viljar (spilt av Jonas strand Gravli)».

Artikkelen fortsetter under bildet.

Foto: Erik Aavatsmark / Netflix
Jonas Strand Gravli (til høyre) spiller Utøya-offeret Viljar Hanssen, og Isak Bakli Aglen broren Torje, i Paul Greengrass kino- og strømmeaktuelle «22 July». FOTO: Erik Aavatsmark / Netflix

Dargis mener videre at Anders Danielsen Lie gjør det han kan med en rolle som ikke beskjeftiger seg så mye med karakterens indre liv, og at han står for den mest nyanserte og overbevisende rolletolkningen – noe som «gjør Breivik til den karakteren vi vil følge».

«Det er tydelig at Greengrass vil forstå Breivik, i likhet med det Seierstad vil i sin bok – eller han vil i alle fall forklare hvorfor noen som han eksisterer, antakelig som en politisk advarsel», skriver anmelderen. Som likevel mener det store politiske og nasjonale bildet blir utydelig der historien hopper mellom rettssaken til scener med myndighetenes oppgjør og Viljars lange, harde kamp med å komme seg.

LES OGSÅ: Anmeldelse av konserten til Jon Hopkins på Rockefeller.

Det heter også at det å bytte på å ha Breivik og Viljar i fokus skaper spenning, men at det også gjør at offer og gjerningsmann ofte får lik tyngde i fortellingen – hvilket anmelderen finner uheldig.

(©NTB)