7 av 10 nordmenn ønsker å øke eller beholde den offentlige finansieringen til kunst og kultur.
En ny undersøkelse utført av Ipsos for Kulturdirektoratet viser at 57 prosent av befolkningen mener det er viktig at staten finansierer kunst og kultur økonomisk. Når de blir spurt om de er fornøyde med nivået på den offentlige finanseringen til kunst og kultur, sier 67 prosent at de ønsker å beholde den eller øke nivået på den.
– Dette gir et annet inntrykk enn det man kan få gjennom den offentlige debatten. Folk flest ønsker et samfunn rikt på kunst og kultur, som er offentlig finansiert, sier Kristin Danielsen, direktør i Kulturdirektoratet.
Flertallet er positive i alle deler av samfunnet – på tvers av kjønn, alder, utdanning, bosted eller inntekt – selv om det er forskjeller mellom gruppene.
Andelen som er positive har likevel sunket med fire prosentpoeng siden forrige undersøkelse, fra 61 prosent i 2022. Dette skyldes i hovedsak færre svært positive, og flere nøytrale, svar.
– Dyrtida har påvirket publikumstallene i kulturlivet i flere år. At dette også viser seg i viljen til å bruke fellesskapets midler, er ikke overraskende, sier Danielsen.
LES OGSÅ: Ny rapport: Norske konsertinntekter falt i 2023
Kulturinteressen er stor
Rapporten viser også at folk i sentrale kommuner er mest fornøyde med det lokale kulturtilbudet. De oppgir også å være mest interessert i kunst og kultur.
Generelt er unge under 40, kvinner og personer med høyere utdanning mer interesserte i kunst og kultur.
– Et interessant poeng er at folk tror de er mer kulturinteressert enn naboen. Det kan også være et resultat av det offentlige ordskiftet. Våre tall viser at kulturinteressen i Norge i realiteten er stor, sier Marcus Zackrisson, avdelingsdirektør for kulturanalyse i Kulturdirektoratet.
Befolkningen deler seg i to i spørsmålet om kulturell oppvekst. Den ene halvparten, som sier de vokste opp i et hjem med vekt på kultur som bøker og musikk, er mest positive til offentlig finansiering av kunst og kultur. Denne gruppen består hovedsakelig av personer under 50 år.
Kino, museum og bibliotek brukes av flest
Rapporten viser at bibliotek, museum og kino er de mest brukte kulturtilbudene. Operabesøk og klassiske konserter er mindre vanlige. Unge under 30 år er de mest aktive kulturbrukerne, særlig på arrangementer knyttet til folkemusikk- og dans.
Selv om det er flere kulturtilbud mange ikke benytter seg av, er flertallet likevel positive til at tilbudene skal få offentlig tilskudd. Et skiller seg klart ut: kulturelle tilbud for barn er det mest populære formålet for offentlig finansering.
– Vi ser at folk bruker og setter pris på et mangfold av kunst- og kulturtilbud i hverdagen, og ønsker at det skal være tilgjengelig over hele landet også i fremtiden, avslutter Danielsen.
LES OGSÅ: Grammys 2025: Her er alle vinnerne
