Hva om de jomfruelige seierskvinnene i skrekkfilmsjangeren byttes ut med late tapere? Sløtface-frontfigur Haley Shea snur tradisjonelle feminine stereotyper på hodet på ny låt. Sjekk ut "Final Gørl" på bunnen av nyhetsartiklen!
Et drøyt år har gått siden Sløtface slapp sin første EP "AWAKE/ASLEEP" med Haley Shea som lokomotivfører - fortsatt til stor glede for fans og presse. Bare det siste året har det prisbelønnede bandet sikret radiolistinger i Australia, Storbritannia og Tyskland, samt hederlig omtale i publikasjoner som Kerrang! og NME. Her til lands har NRK P3 og P13 lagt stor elsk på bandets nye låter, som til stor jubel kunne høres live under på Øyafestivalen i august hvor bandet "blåste taket av Sirkus-teltet" (NME).
Våren 2024 er tiden inne for enda et nytt musikalsk kapittel i Sløtface-historien, denne gang utarbeidet i samarbeid med produsent Preben Sælid Andersen (Death by Unga Bunga, Hajk) og resten av bandmedlemmene. Besetningen i dag består av de eminente musikerne Nils Jørgen Nilsen (Honningbarna), Marie Moe (Razika), Tobias Osland (Hammok) og Simen Følstad Nilsen (Aiming for Enrike) i tillegg til Shea. Singelen "Final Gørl" er første utgivelse med Sælid Andersen bak produsentspakene, og var også den første som kom til etter at de to møttes i studioøyemed. Shea beskriver en umiddelbar kreativ kjemi, og forteller at låta ble en tydelig pekepinn på hvilken retning hun ville ta Sløtface videre.
Som låtskriver har Shea for vane å kategorisere låtene sine i to grupper “låter om at jeg er en jævla taper” og "låter om alt annet - det vakre i verden, forsøk på å bedre seg selv osv". "Final Gørl" havner i førstnevnte gruppe, og spinner videre på tropen ved samme navn fra skrekkfilmer som Scream og Halloween. En sjanger Shea trykker tett til sitt bryst:
"I disse filmene er en "Final Girl” ren og jomfruelig. Hun blir presentert som bedre og mer moralsk enn de andre mer seksuelt ladde kvinnelige karakterene man møter, noe som er grunnen til at hun overlever og de andre dør. Jeg ønsket å vri om på denne tropen, så karakteren jeg fremstiller i Final Girl sier nei til alle disse reglene om hvem hun må være. I sangen synger jeg ofte til morderen i en skrekkfilm, veldig klar over hvilken sjanger jeg er i, og sier "nei takk”, jeg vil egentlig ikke være med på å fortelle den historien som forventes. Låta er et stikk til de forventningene om at kvinner skal prøve så hardt for å bli likt og være alt for alle. I denne sangen omfavner jeg at vi som kvinner også kan være late tapere.”
