GAFFA ønsker å ta tempen på den trønderske bransjefestival-opplevelsen á la 2024! Her er hva vår journalist fikk med seg på dag 2.
Det tok ikke lang tid før jeg innså at dag nummer to på Trondheim Calling skulle følge med høyere tempo enn dagen før. Til tross for gjennomgående regnvær, var det større folkemasse og kø som strakk seg ut i gatene. Opplevdes nesten slik at hele byen hadde dagens festivalplan klar. Min festivalplan startet under den store glasslysekronen inne på Moskus hvor jeg skulle få oppleve musikerkollektivet Museums hverdagssøte indiemusikk. Neste stopp var Byscenen hvor Han Herman spilte sine ambisiøse poplåter, nå med et opprocka uttrykk for Trondheimsscenen. Jeg holdt meg på Byscenen for å få med meg elektronika-snakkisen Maud. Kvelden ble avsluttet med gitarvreng og attitude fra Lille Venn på trykkeriet.
Museum @ Moskus
Den lille salen hos Moskus er allerede fullsatt lenge før konsertstart, og bandet må jobbe seg gjennom publikum for å kunne komme seg opp på scenen. Det går en liten gnist av intens spenning etter at applausen har lagt seg, og bandet bryter stillheten med harmoniserte vokaler på ordet kjærlighet. Det er tydelig at bandet har noe å formidle, da teksten og historiene i musikken plasseres fremst. Det handler om det relasjonelle og hverdagslige, men sett gjennom en melankolsk og høyst relaterbar linse. Tekst og vokal underbygges av bandprestasjoner som klarer å balansere maleriske, dramatiske øyeblikk, opp mot det forsiktige og sparsommelige. De spilte musikk blant annet fra sin EP: «Ord som bare voksne kan».
Han Herman @ Byscenen
På Byscenen er det god stemning, og alle trekker inn til hovedscenen når intromusikken til Han Herman kommer over anlegget. Når Han Herman trer på scenen skjønner vi at det er «Larger-than-life» pop-bonanza vi skal bli servert. I kledd lilla skinndrakt og med stor energi og overbevisning spiller Han Herman alt fra høytempo poprock låter til sarte pianoballader. Det er proff produksjon, med glidende overganger og fengende arrangementer. De spilte blant annet singlene: «Looking For Happiness», «Not A Sad Story» og «Coming Out For You».
Maud @ Byscenen GramArt
Med et lydbilde som spiller på kontrasten mellom det flytende, eteriske opp mot rytmiske arrangement som gir assosiasjoner til 90-tallets «Jungle techno» er Maud en av Norges mest interessante nye stemmer innenfor Hyperpop og elektronika. Maud sin intense, men flytende stemme fyller rommet og setter stemning på mesterlig vis. På GramArt-scenen har hun også med seg et band bestående av tangenter og trommesett. Disse bidrar til flyt og intensitet gjennom settet, samt et innslag av det organiske, noe som løfter helheten enda litt. Maud spilte låter fra sin relativt store singel-katalog, men nevner «Wherever I Go» som ble utgitt i januar i år.
Lille Venn @ Trykkeriet
Publikum bærer preg av nagler og skinnjakker nede på Trykkeriet før Lille Venn skal spille. Referansene er mange når bandet trer scenen i britiske skoleuniformer og med sjakkbrett-reim på gitarene; nå skal det spilles pop-punk. Men Lille Venn er ikke bare et tilbakeblikk til 2000-tallets Paramore eller Blink-182, det er den nordiske indien som ligger i ryggmargen. Dette leder til et dynamisk lydbilde, med smarte tekster og med attitude som når opp til taket. De spilte musikk fra sitt album «Whathever, Together» som ble utgitt i fjor, men de spilte også ny musikk, blant annet låta «Crash» som hadde gjesteopptreden fra Kristoffer Lo.
