GAFFA Anbefaler - Uke 43

"Sports Car" - Most Likely Marlin 

"I read in my horoscope that I'd have a bad week... So I went and did" - Norges splitter nye rulleskøytende og bass-spillende indiepop-alv/prinsesse/heks/hippie, Most Likely Marlin, har endelig sluppet sin første singel, "Sports Car", etter å allerede ha prydet festivalsommer-programmet til blant annet selveste Øya (!) tidligere i år. Bergensjenta stiller sterkt på en debut full av drivende trommer, Jonny Greenwood-aktig gitarklimpring og ikke minst en helt sjef luftig/sensuell sangstemme. Produksjonen sitter som sitte kan- fyrt opp med underliggende vokal-samples, frekke beats og synth-candy som får den til å gnistre som et bursdags-stjerneskudd i en piña-colada. Om låten sier artisten selv følgende på presseskrivet: «Sports Car handler om være irrasjonell og melodramatisk i møte med noen som tar alt helt cool og bare ber deg om å slappe av. Da jeg skrev låten gikk jeg gjennom min første kjærlighetssorg og var sikker på at jeg kom til å eksplodere av alle følelsene. Det ga meg samme hjertebank som da jeg krasjet bilen til pappa, fordi jeg trodde lyden av ryggesensoren var en del av Cardi B låten jeg hørte på.» - Gleder meg til å høre mer fra hun her!  

"Be your Girl" - Bo Milli

"Bo Milli har brukt de siste to årene på å dokumentere sin opplevelse av å komme seg gjennom ungdomstiden, og debut-EP'en 'Making Friends' er et uimotståelig stykke arbeid som markerer slutten på den epoken av livet hennes." Emilie Østebø, a.k.a Bo Milli, har vært på radaren min siden jeg første gang hørte henne som en feature på Lokoy-låta "a mistake" for tre år siden. Hun stod umiddelbart ut med en rocka affirmativ og drømmende formidlingsevne- blandet med en imponerende vokal-range med helt rå klang på de høyeste tonene. På den etterlengtede EP'en ønsker jeg å trekke frem "Be your Girl" for nok en fantastisk vokal-prestasjon - med akustiske gitarer, tenårings-følelser og et Phoebe Bridgers-esque refreng-hook med smakfull bruk av oppbyggende trommer, som kontraster fint til tilsvarende geniale nedpå partier.

"Ny Person" - Vepsestikk

Mye girl-debuts fra Bergen å anbefale denne uka! Men Vepsestikk, i likhet med alle andre "kvinnelige artister" og "jenteband" der ute om dagen, har langt mer interessante og definerende kvaliteter enn hva slags kjønn de er/ ikke er. På sin debut-EP, Ny Person, starter alt med et over 8-minutters musikalsk epos fullt av musikalske godbiter. På dette fyrverkeriet av en låt finner man litt av absolutt alt: Sonic-Youth aktige bass-/gitarriff, dramaturgisk trompet-blåsing, eklektiske lydlandskap fulle av romklang, dynamisk trommespilling og en bergensk hovedvokal full av inderlighet. Låten når et katarsis-aktig høydepunkt hvor tilsynelatende hele bandet synger med: "Eg skal bli en ny person! Og ta plass i store Rom! Eg skal bli en eksplosjon!". Et spennende band som peker seg ut med røffe riff og særegen låtskriving. 

"It's Only Been a Week" - Fig Tape

Ny musikk fra Fig Tape! Etter at Oslo-gutten Elias Melkersen i 2022 slapp bængern, "The Boat", - en låt som sitter like godt på slippfesten til en coka russegutt som den sitter på naturvin-vorset til en 45 gammel løkka-cougar. "It's Only Been a Week" er intet unntak med up-tempo beats med crunchy beats, gitar-samples, pene sad-boy vokaler og et deilig utvalg synth-lyder. Han mestrer å lage musikk i skjæringspunktet mellom indie, elektronika og klubbmusikk - inspirert av artister som Blood Orange, Toro y Moi og Mura Masa. Er man Oslo-beboer kan man oppleve han den kommende uka: (fra presseskriv) "Som et "enmannsprosjekt" produserer, skriver, mikser og spiller han inn sangene sine selv. Med kommende support for Sigrid på Sentrum Scene, fortsetter han å gjøre det han elsker –dele musikken sin fra scenen med ingen andre enn seg selv og sine instrumenter." 

"This Time" - Hilma Nikolaisen

Snadrete singelslipp fra Rogalendingen Hilma Nikolaisen! Imens hun på sin forrige plate, "Heritage", gikk for noe hakket mer nedpå og akustisk, så har hun denne gangen gått for en up-tempo trommemaskin-drevet låt med psykedeliske elgitarer ladet opp med disortion. Selve gitarriffet kunne vært hentet fra en forsiktig tidlig nittitalls Pulp-låt, og refrengvokalen er easy-going, catchy og tilgjengelig. Men, takket være den upbeat trommemaskin, er dette en puls-pushende type låt man kan svette seg i hjel til under en tøff spinningtime, en utmattende orgy, eller en off-the-chains fredagsdisco på kontoret. En låt som glei rett inn i spillelista mi, i alle fall. Sjekk ut: 

Until next time!