Høsten er ordentlig i gang, og dette merkes på kryss og tvers av GAFFAs innboks, hvor artister og band slipper flere og flere melankolske hånd-i-hanske låter til den fargerike, men kaldere årstiden.
Colours - Scarlet Pleasure feat. Giift
Den danske trioen spilte nylig på Rockefeller i Oslo og slipper nå siste singel før de slipper album i november. "Colours" er et spilleliste-verdig pop-anthem drevet av harpe-loops, synths og snille gitarer, som alt i alt gir en magisk 90-talls følelse. Musikken får meg til å visualisere et tegnet anime-bylandskap fullt av glitrende kirsebær-blomst som blåser av gårde med en vår-bris til hooket "colours of spring, come on let me in"... Vokalene til danske kollega Giift hanker inn bonuspoeng ved å putte en nødvendig affirmativ edge på det ellers svært forsiktige, silkemyke lydbildet. Du kan lytte til "Colours" her:
Songs For Ferns & Stones - Murmur
For noen uker siden slapp den Oslobaserte låtskriveren og produsenten sin debutplate Genuine Leather - og i går slapp hun en musikkvideo til en av de senere låtene på albumet. "Songs For Ferns & Stones" er en forheksende låt full av flanger-vrengt kassegitar og nydelig stemmeklang akkompagnert av behagelige bjellelyder som høres ut som de blir spilt fra innsiden av en underjordisk innsjø. Klangen i stemmen til Murmur minner om Susanne Sundfør, og klarer med akrobatisk letthet å røre deg når det synges om lengselen etter "unconditional love". Imponerende og kult når en artist ikke bare skriver og produserer låten selv - men også selv står for å filme og lage musikkvideo basert på en gjennomgående visjon. Creds til Murmur! Sjekk ut video/låt under:
Bare Dråper - Kristi Brud
Ny låt fra Kristi Brud! "Bare Dråper" er den siste singelen før albumet «Alt er nytt» slippes 17.november. Låten er drevet av en hakkete indierock-bass/gitar med post-punkete undertone, synths og skarrete vestlandsvokaler fulle av ekko. På presseskrivet står det " - i "Bare dråper" blir høstens melankoli lydsatt. Energien fra flere av de foregående singlene er satt til side mens bandet maler et vakkert, men også sørgmodig bilde på beste vis. Her hintes det mot gammel The Cure med en bergensk pop-vri, og i all melankolien så finnes det et snev av håp. En vakker låt som vil treffe rett hjem og i hjertet hos mange." - En låt for alle som liker å lene hodet til vinduet og stirre på de fargerike høstbladene klistret til fortauet når man tar bussen til jobb:
Lang lang vei - Fangst
Fangst følger omsider opp kritikerroste "Føniksinsistuttet" fra 2022, og etter alt for lang lang tid, følger de opp med den støyete bængerb «Lang lang vei». Vi får nok en gang høye gitarer, dundrende trommer og catchy refrenger for alle penga! Hovedriffet i låten høres ut som en noe justert versjon av den ti år gamle låten fra vokalist Johannes sitt gamle band Hvitmalt Gjerde; "vil du holde min hånd?" - Men, det sier jeg bare for å være verdensmester. "Lang Lang Vei" er et perfekt lite indierock-avbrekk fra ukens gjennomgående høst-melankoli:
Frankenstein - Bjørn Tomren
Herav er den tredje låta denne uka som er den siste singelen i oppsvinget til et kommende albumslipp! Bjørn Tomrens "Frankenstein" er en fantastisk låt jeg er utrolig glad for å finne i innboksen. Låten introduseres til vakre strykere, og er gjennomgående spekket med musikalske godbiter. Den dype og brummende stemmen til Bjørn Tomren står utvilsom på egne ben, men minner meg om en mer raffinert variant av vokalisten til Noah and the Whale. Refrenget har en semi-orkestral, storslagen mix som faktisk minner meg om musikken fra Marit Larsens The Chase. Her finner man alt. Gjennomførte partier, overganger, trommebrekk og til og med et oppenheimer-adlib mot slutten, "Now I've become death, the destroyer of worlds..". Fun fact: Dette opptaket blir også brukt i begynnelsen av "Vi Kliner", på Honningbarnas Opp De Nye Blanke (2015). Lytt her:
