GAFFA.no – alt om musikk!
Det er mandag og tid for ny «Ukens GAFFA-tape».
Hver mandag oppdaterer vi vår spilleliste med den beste nye musikken, nøye håndplukket og kuratert av vår redaksjon.
Forrige ukes spilleliste bøyet seg i støvet for Nothing Personal og Carmen Villain. Vi ga også en toppplassering til danske Goss, Bakar som fornyer britrocken og utsøkt amerikansk hiphop fra Benny the Butcher. Flere av disse 30 låtene har overvintret, men på listetoppen har vi selvfølgelig fylt på med ny, fantastisk musikk.
Denne uken skriver vi om danske Drew Sycamore (bildet), det norske internettfenomenet JEZ_EBELs ypperlige lofi-elektronika, Dijon, Mall Girl og det helt ferske blackened hardcore-bandet THROWE. I tillegg har vi 25 andre låter på «Ukens GAFFA-tape», hvorav to av dem er fra det hinsides andrealbumet til Fieh.
Drew Sycamore – 45 Fahrenheit Girl (acoustic)
Hun er blitt et fenomen i Danmark, og under GAFFA-prisen i Danmark forrige uke gjorde hun rent bord og gikk av med intet mindre enn tre priser. Dansken har noe eget å by på, og viser med de akustiske reutgivelsene av det selvtitulerte 2021-albumet at låtene hennes er pur popkunst som står seg selv uten pop-produksjoners pynt og tidsriktige tips og triks. Man trenger kun en gitar og Drew Sycamores stemme for å fremvise hvorfor «45 Fahreinheit Girl» er som en tidløs poplåt å regne. Det er på tide å for alvor slippe artisten inn over grensene til Norge. Det er på tide å gi henne den internasjonale famen hun fortjener.
– Geir Magne Staurland, sjefredaktør
JEZ_EBEL – ADHD
Hvis ettemiddagen var en låt, får jeg på følelsen at det er Jez_ebel sin lofi elektronika-bop «ADHD». Varmt og fyldig omfavner låten det lekne, introspektive. Jez_ebel reflekterer mesterlig hvordan det kaotiske og tilfeldige kan gjøre seg så fantastisk godt på øret.
– Ellisiv Sunde Myrva, medredaktør
Mall Girl – Poolside Person
Deilige motpoler fortsetter å leke i Mall Girls brede lydbilde. «Poolside Person», en av deres hardeste låter hittil, byr på en fuzzy gitar med noen knusegode riff og frekke trommer. Men det er ikke så langt fra steinhardt til silkemykt. Mellom faste takter, spede oppbygninger og lite å holde igjen, syr Bethany Forseth-Reichberg helheten både stødig og røft sammen.
– Saga Eline Jonsson Hoff, GAFFA-kritiker og anmelderredaktør i Universitas