GAFFA.no – alt om musikk!
Ukens lydspor er sikret, det er tid for ny GAFFA-tape.
Hver mandag oppdaterer vi vår spilleliste med den beste nye musikken, nøye håndplukket og kuratert av vår redaksjon.
Forrige ukes spilleliste gledet seg over King Gizzard and the Lizard Wizards 18 minutter med frydefull lek, intelligent dansemusikk fra Floating Points, Tinashe og Channel Tres på en veldig sexy ting og ikke minst deilige låter fra Drongo og Jonas Benyoub.
Låtene som topper listen denne gangen er blant annet en rett-på-sak kreasjon av Kryptograf, som står i stor kontrast til Bladee og Ecco2ks nesten ni minutter lange låt fylt med ungdommelig nihilisme. Det blir ferske nyheter fra Rosalìa og Rick Ashtray, og en skranglete, psykidelisk prestasjon fra ringrevene i Orions Belte.
I ukens spilleliste kan du også høre følelesladde bidrag fra Simen Mitlid i samarbeid med Benedikt, låter fra Susanna og Thea Wang, energisk rock på norsk fra Yellowroots og skjør pop fra Hajk-vokalist Sigrid Aase.
Rosalìa – Hentai
Denne perlen fra Rosalìa’s siste album MOTOMAMI skiller seg ut fra resten av albumet som en oase i ørkenen. Kun akkompagnert av piano bærer hennes usedvanlige sterke stemme låten til nye høyder, hvor man blir tatt med på en berg-og-dalbane av hennes følelser. Denne ekstreme skjørheten som Rosalia innehar er utrolig særegen - og da går det plutselig helt fint at jeg ikke skjønner et ord av det hun sier.
– Stefanos Yowhannes, GAFFA-kritiker og artist
Kryptograf – Lucifers Hand
Det er så deilig med band som ikke fornekter seg på noe vis - band som bare gjør greia si uten altfor mye tull og svada. Kryptograf er et av de, dette er 70-talls hardrock ala Black Sabbath, Pentagram og Sir Lord Baltimore, helt uten hipstrete støyrock-sidesprang, intellektuelle shoegaze partier eller noen tegn til sjangerflørting overhodet. Digger du Sabbath, digger du dette. Digger du ikke Sabbath, vel, da digger du antagelig ikke Kryptograf heller. Tro til tittelen er riffene tritonus-basert, og åler seg sakte avgårde mens de grådig forsyner seg av alle seigrock-kunstens regler underveis.
Dette er kanskje ikke et scandirock-band som får festivalpublikummet til å skråle høyest mens ølglassa strekkes mot himmelen, Kryptograf er heller bandet som funker best litt senere på kvelden, etter mørkets frembrudd, når opptur-promillen har gått over til å gi utslag i en «plataknekk» her og der, og man bare kan stå ta de dundrende sløye riffene innover seg før man begynner på gigantutfordringen om å finne igjen teltet sitt. Eventuelt en ledig taxi da, avhengig av hvilken festival det er snakk om.
– Mats-Henrik Hansen, GAFFA-kritiker
Bladee, Ecco2k - 5 star crest (4 vattenrum)
Er livet eller albumet uten mening, når man slipper ni låter på ett album der en låt innkapsulerer fem låter? Hva er verdien av en låt som et sammenhengende narrativ? Kanskje får man virkelig fortalt hele historien når nesten ni minutter åpenbarer seg i spillekøen uten avbrudd. Den svenske duoen Bladee og Ecco2k har sluppet et helt album med hyperpop fra periferien, der «5 star crest (4 vattenrum)» blomstrer så vakkert og nesten nihilistisk i starten av det hele. Dedikert til venn og produsent Vattenrum, som gikk bort i 2019, er låten sorgtunge kontempleringer iknyttet religiøs ikonografi og dynket i synth. Det er både seigt, lett og på mange måter hjerteskjærende vakkert
– Ellisiv Sunde Myrva, medredaktør
Orions Belte, Øyvind Blomstrøm – Put the G in MSG
Rick Ashtray – Nude
Svunde idealer bloddyrkes med enda høyere perfeksjon enn tidligere når bandet med Norges beste bandnavn gir ut ny singel. Låten slentrer lettbeint avgårde med Lou Reed-aktig vokal, verdens kuleste rockegitarer og et heseblesende refreng selv Rick Astley ville nikket anerkjennede til. RÅKK!
– Geir Magne Staurland, sjefredaktør