Ukens GAFFA-tape: – En synth som en vannkant som aldri stilner

Det er mandag og tid for ny «Ukens GAFFA-tape».

Hver mandag oppdaterer vi vår spilleliste med den beste nye musikken, nøye håndplukket og kuratert av vår redaksjon.  

Forrige ukes spilleliste inkluderte blant annet låter fra Kobe og Amalie Holt Kleives eksepsjonelle debutalbum, minimalistisk nufunk fra Third Attempt og en så å si perfekt poplåt fra nykommeren Bunsa. Flere av disse låtene har overvintret, men på listetoppen har vi selvfølgelig fylt på med splitter ny, fantastisk musikk. 

Denne uken har vi satt ekstra søkelys på den nye og uttømmelig interessante trioen Nothing Personal og Carmen Villain som enda en gang har begått en aldri så liten genistrek. Bak der denne uken tre utenlandske artister: Vi har danske Goss som tar hjemlandet med storm med sine deilige, pustende poplåter, Bakar som fornyer britrocken og utsøkt amerikansk hiphop fra Benny the Butcher. 

I tillegg til dette er det 25 flere låter å kose seg med gjennom uka, fra artister som Junglepussy, Gundelach, Makosir, Team Me, Father John Misty og Synne Vo – for å nevne noen. 

Carmen Villain. Foto: Helge Brekke

Carmen Villain, Joanna Scheie Orellana – Only Love From Now On
Det syntetiske møter det organiske idet Carmen Villains spaker og miksing blander seg med Joanna Scheie Orellanas fløytespill. En synth som en vannkant som aldri stilner, en blåser som enkelt legger seg over, før en tverrfløyte skjærer en sylskarp kniv i det hele med raske vendinger og lyse toner. Musikk som bare er. Lite påtrengende og likevel rørende.

– Saga Eline Jonsson Hoff, GAFFA-kritiker og anmelderredaktør i Universitas

Nothing Personal – Still Aging
Den eksperimentelle og improvisatoriske trioen bestående av Solveig Wang, Thea Emilie Wang og Dorothea Økland har lekt seg på flere konsertscener, og baner nå opp til debut-EPen. Med seige vokaliske oppbygninger med forløsende harmonier og utallige synther svinger “Still Aging” innom alt fra pop, jazz, rytmiske baner, feltopptak og en god endestasjon med improvisasjon. Sjangerkrysningene er vanskelige å plassere, og derav like innbydende som de er lette å like.

– Saga Eline Jonsson Hoff, GAFFA-kritiker og anmelderredaktør i Universitas

Goss. Foto: Emil Jacobsen

Goss – Mad Man
Det er så deilig å høre sprengskrevne, blodeffektive poplåter som ikke har noe generisk ved seg. Det tar kun litt over tjue sekunder før danske Goss hopper inn i første refreng, og bare sekunder etter leder han oss inn i refreng nummer to. Her kastes man vegg i mellom, men det er ypperlig og medrivende gjort, forført av den albumaktuelle artistens særegne stemme og vidåpne produksjoner som gir oss rom for å puste i dette ellers massive popdraget.

– Geir Magne Staurland, sjefredaktør

Bakar – Reclaim!
Med sterke assiosasjoner til både Bloc Party og Kid Cudi finner man den ultimate hybriden av de to i London-artisten Bakar. Låta “Reclaim!” fra det nye albumet Nobody’s Home minner om britrocken slik vi kjenner den. Den behagelige vokalen over progressiv instrumental står i sterk kontrast til det motstandsbudskapet man finner i teksten. Med “Reclaim!” bevarer Bakar kjernen til britisk rock samtidig som han bringer noe nytt og spennende til bordet med sitt enorme artisteri.

– Stefanos Yowhannes, GAFFA-kritiker og artist

Benny The Butcher – Johnny P’s Caddy (ft. J. Cole)
Med albumet Tana Talk 4 like rundt hjørnet lader Buffalo-rapperen opp med dette fløyelsmyke samarbeidet med J. Cole. Kjemien rapperne i mellom, kombinert med arketypisk The Alchemist-produksjon, gjør at det er vanskelig å be om så veldig mye mer her. It's the butcher!

– Endre Holm Vassenden, GAFFA-kritiker og redaktør i Stoff

FØLG DEN UKENTLIG OPPDATERTE LISTEN: