Hva er vel mer oldschool enn skolen selv?

Festen fortsetter på Månefestivalen, dag to.

Lørdag er festdag. Og hvem er vel bedre å invitere til fest enn OnklP og vennene hans i Slekta. Med sin litt slentrende pønka hiphop drar de festen i gang med Panderosa – og derfra og de neste 1,5 timen holder de det gående med gjester som Pant (fra Herreløse) og nesten-bror Jaa9.

LES OGSÅ: Disse konsertene må du sjekke ut på Månefestivalen denne uka.

Et stålsikkert sett med både nytt og gammelt til de imponerende mange fremmøtte tidlig på dagen. Pangstart.

Artikkelen fortsetter under bildet.

OnklP og Slekta på Månefestivalen. FOTO: Per-Otto Oppi Christiansen

Ystrøm Trio er et helt nytt bekjentskap for undertegnede, men vi skjønner straks at dette er musikere fra aller øverste hylle.

Med sin deilige blanding av jazz/rock/blues spiller den lokale trioen et proft og varierende sett, men dessverre med altfor få publikummere. Der gikk mange glipp av en fet musikkopplevelse. Tips: Sjekk dem ut hvis de spiller på sted nær deg.

Variert program

Hva med Moviestar, da? Dette snodige tre-hodede fremtidsrettede artrock-bandet som er både egenartet, spesielt og ganske artig. Kledd i korps/cheerleaderantrekk går de ut i 100 med låter som innimellom kan minne om litt daffere utgaver av PJ Harvey, Lana Del Rey, St. Vincent, eller Juliette and The Licks, for å nevne noen.

Men, altså, ikke helt den samme energien og særpreget som ovennevnte. Låtene er både spennende og groovie, og det er ingenting å si på innlevelse, humor og den musikalske fremførelsen, og vi koser oss i solen til dette «spæisa» bandet som leverer både lange taler og låter.

LES OGSÅ: Månefestivalen, dag én: Sårt, teknisk, vakkert, melankolsk og til tider helt magisk.

Jeg lurer veldig på hvordan dette er når du ser det for tredje og kanskje fjerde gang. Er det da like artig, eller blir det for heseblesende?

Artikkelen fortsetter under bildet.

Moviestar på Månefestivalen. FOTO: Per-Otto Oppi Christiansen

De svært unge guttene i det lokale thrashmetalbandet Chain Home minner om tidlig Metallica, eller oldschool heavymetal fra Birmingham. De er gode, de er tekniske, og de rapper (som i stjæler) hemningsløst av nevnte artist/genre. De gjør det riktig så godt, og avslutningsvis spiller de faktisk en Metallica-låt, nesten bedre fremført enn originalen!

Dette begeistrer flere enn guttas fanskare som er plassert helt forrest ved scenen. Det blir spennende å følge disse utatoverte (!) unge gutta fremover.

To storheter etter hverandre

Equinox. Som spiller thrashmetal akkurat slik det skal spilles. For hva er vel mer oldschool enn skolen selv? Bare for å få sagt det, dette ble en real maktdemonstrasjon på hjemmebane. Nostalgisk, hardt , presist - og minst like velklingende som for 30 år siden (jeg så dem sist på Rockfeller på slutten av 80-tallet). GAFFA har egen anmeldelse av konserten.

LES OGSÅ: Lege bekymret for festivalgjester.

Thåström har virkelig vist toppform i det siste, med hyppige konserter i Norge de siste måneder. Den «svenske Nick Cave» med fortid i det smått legendarisk pønkbandet Ebba Grön - som senere gjorde et rykk opp på den sosiale rangstigen, fra å være et arbeiderklasseband til å bli et powerpønkband for middelklassen. Da med norgesvennene i Imperiet.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Thåström på Månefestivalen. FOTO: Per-Otto Oppi Christiansen

Men nå altså solo, og på Månefestivalen åpner han helt sinnssykt sterkt med låtene; Körkarlen, Bluesen i Malmø og Kort Biografi med lite testamente. Disse tre låtene er selve definisjonen av hvor Jokke står musikalsk for tiden, og når det er som i går, med Thåstrøm i god form, er det noe av det ypperste Sverige har å by for tiden.

Fotograf Per-Otto Oppi Christiansen er på Månefestivalen og vil gi oss noen skriftlige oppdateringer, i tillegg til bilder, de neste dagene.