— Jeg satt og skalv mens jeg tenkte over hvorfor jeg hadde utsatt meg selv for dette

Silvana Imam er ikke like tøff foran kamera som bak mikrofonen.

I kveld er det duket for visning av «Silvana – Väck Mig När Ni Vaknat» på Litteraturhuset i Oslo. Dokumentaren som gir et dypt innblikk i Silvana Imam sitt liv.

Filmen følger det svenske rapperen fra undergrunnsartist til en av Nordens viktigste stemmer innenfor hiphop. På overflaten er filmen et portrett av Silvana, med egentlig handler den om mye mer.

LES OGSÅ: Stort intervju med Silvana Imam.

GAFFA har satt seg ned med Silvana, for å høre mer om det hun beskriver som noe av det vanskeligste hun har vært med på.

— En viktig film

— De fulgte meg i tre år. Tre år! Med et fuckings kamera in my face. Jeg skal ikke lyve, det var virkelig tøft. Du skal liksom vise hele din person på film. Selve filmen handler jo om artisteri, om hvem jeg er som person, om mine kamper, om mine nederlag, om mine følelser og tanker, om min kjærlighet til musikken, familien, kjæresten min, lytterne mine. Jeg vil si at det er en viktig film.

LES OGSÅ: Politiet advarer mot Drake-dans.

Filmen, som er laget av Olivia Kastebring, har blitt mye omtalt og ble blant annet vist under Way Out West. Dette var også første gang Silvana fikk se det hun hadde vært med på å spille inn de tre seneste årene.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Silvana Imam backstage på Slottsfjell for noen uker siden. FOTO: Helge Brekke

— Jeg fikk ikke være med på klippingen, jeg var helt utenfor. Det gjorde det hele mye mer skummelt. Jeg var på festivalen med 900 andre mennesker. Det va hemskt! Jeg satt med regissøren og manageren min og bare 'gi meg øl, gi meg knark, gi meg hva som helst. This is not working'. Folk som satt rundt kikket tilbake på meg. Jeg satt og skalv mens jeg tenkte over hvorfor jeg hadde utsatt meg selv for dette. Jeg er fremdeles veldig fornøyd med resultatet. Det er et rettferdig portrett av meg, om man kan si det sånn.

LES OGSÅ: Britisk nettavis: «10 norske artister du trenger i livet ditt».

Da hun begynte på filmprosjektet, var planene langt mindre ambisiøse. Hun takket opprinnelig ja til å la et kamerateam filme henne i en uke. En uke ble til en måned, en måned ble til et år, og plutselig måtte hun og kjæresten ha med seg kamera for å dokumentere når de var på ferie.

— Da de tilnærmet seg meg for første gang tenkte jeg bare 'who are theese bitches?'. Så ville de bare ha mer og mer footage. Jeg vet ikke hvordan de bygde opp filmen. Jeg tror de tok ting litt som det kom, som også er grunnen til at jeg tror den ble så autentisk.

Litteraturhuset åpner dørene klokken 19.00. Visningen er gratis og åpen for alle.