GAFFA.no - alt om musikk.
Dette er låtene GAFFA-redaksjonens medlemmer har gitt mest spilletid i 2017.
Vi er kommet frem til desember. Det nærmer seg jul! Snart et nytt år.
For de fleste musikkredaksjoner er denne tiden synonymt med årslister - både på albumfronten og låtfronten. Og 2017 har vært et særdeles godt år med masse ny musikk både fra gamle og nye favorittartister- og band.
LES OGSÅ: Post Malone til norsk festival.
Hver dag denne uken teller vi ned årets 50 beste låter og årets 50 beste album her på GAFFA.no.
30. Mount Eerie - Ravens
(Elverum & Sun)
Mount Eerie, eller Phil Elverum ga oss årets mest hjerteknusende, men også vakreste album, A Crow Looked At Me. Og et av høydepunktene derfra er denne lyriske og personlige visa. En tidsreise som veksler mellom før og etter Elverums kones død. Hennes fravær er ikke til å unnslippe. Men likevel glemmer Elverum at hun faktisk er død. Før han kommer på at døden er på ekte.
Døden er på ekte, og denne sangen gir et ekte innblikk i akkurat hvor ekte den er. (HEL)
29. Harry Styles – Sign Of The Times
(Columbia Records / Sony Music)
Harry Styles' ønske om å rive seg løs fra fortiden med One Direction ble virkelig tydeliggjort da han slapp singelen Sign Of The Times tidligere i år. Ikke bare en skamløs Prince-referanse, slik mange medier dømte den da låttittelen lakk ut i forkant av slippet, men en storslått, tidløs poplåt som treffer lytteren midt i hjertet.
Det blir spennende å se hvor veien går videre for stjerneskuddet, som også markerte seg som skuespiller med en rolle i Christopher Nolans store krigsfilm «Dunkirk» i år. (TL)
28. Pom Poko - It’s A Trap
(Waterfall Artist Management)
Pom Poko er bandet som knuser argumenter om at kun det pop-billige når frem i søkelyset, om at kun én satt lyd styrer landets pop-hegemoni.
LES OGSÅ: Vi vil være i randsonen av epileptisk anfall
Med sin underlige tilnærming til... alt, viser Pom Poko med It's A Trap hvor epileptisk, fargesprikende, skeivt, k-popete, jazz-innfløkt og samtidig pop-fengende musikk det er mulig å nå ut med i Norge – om man først virkelig har teket på hvordan man skal gjøre det. Og det har Pom Poko. (GMS)
27. Algiers - Walk Like a Panther
(Matador)
Låta begynner med et utdrag fra en tale av Fred Hampton, en av Black Panther-bevegelsens mest ikoniske talsmenn på 60-tallet. En tale som oppfordrer til opprør mot den undertrykkende politiske makten. Algiers’ Franklin James Fisher hyler sin soul med lignende hjemsøkt glød på dette fantastisk skjærende og forvrengte stykket musikk.
En kompromissløs blanding av sjangere som krever å ansvarliggjøre de som har utnyttet de svake masser for å oppnå makt. En vital gjenspeiling av 2017s politiske klima. (HEL)
26. Young Dreams - Of The City
(Blanca Records)
Young Dreams er på mange måter helt umatchet i nordisk sammenheng. På høyde med det beste fra utlandet, blir man nesten fristet til å si. Hooks og kompleksitet i skjønn forening, av en eller grunn minner refrenget litt om 1979-klassikeren/memen Like An Eagle av Dennis Parker.
LES OGSÅ: — Sterkt inspirert av Serge Gainsbourg og David Axelrod.
Komplett med tablatrommer og klavinett, er dette veldig underholdende og givende lytting hele veien gjennom. (MA)
25. Calvin Harris - Slide (feat. Frank Ocean & Migos)
(Sony Music Entertainment UK)
Et av årets internasjonale pophits er også en av årets beste låter. Livsfarlige Calvin Harris vet å skape hjerneklistrende hymner. Han vet også hvordan man skal samle det beste ensemblet for å gjøre det. På den ene siden har han med seg selveste Frank Ocean, på den annen hiphop-trioen Migos.
Sammen gjør de Slide til en nær sagt fullkommen 2017-hit. (GMS)
24. Tøyen Holding - 247 (feat. King Skurk One)
(Mutual Intentions)
Mest Seff og Fredfades imponerer med amerikansk-inspirert 90-talls gangsterrap. Over jazzete og harde hiphop-beats spytter de blant annet: «Vi lager instant classics». Om det er en klassiker eller ikke, er opptil den enkelte å bedømme. Det er veldig smak og behag.
Låta er i hvert fall et intenst pust fra undergrunnen. Tematikken tar for seg ærlige punchlines om alt fra penger, damer og festing. Musikkvideoen til låta er et «must see», hvor hodene deres er plassert på tre kjente fjes fra en tidlig episode av «MTV Cribs». (JI)
23. Kamashi Washington - Humility
(Young Turks Recordings)
Mannen som gjorde jazzen kul igjen. Smak litt på den. Kamasi Washington viser med Humility hvorfor jazz fortjener mer oppmerksomhet rettet mot seg, og at sjangeren er for flere enn spesialistene. Fokuset i låta ligger rundt Cameron Graves´ pianoklimpring – som underveis blir støttet opp av et samspilt univers som gradvis oppstår.
Humility er som skrevet for en storslått amerikansk film, en der klisjéene er mange – og kjønnsrollene gammeldagse. Låta har et vanvittig driv, og nok en gang bevises det hvorfor vi aldri må la jazzen forsvinne i virvaret av generisk poprock og billige plastsynther. (BH)
22. Hockney - Vacation
(Mother Likes It)
De har enda ikke slått gjennom, enda ikke gitt ut album. Men med singelen Vacation gir nordmennene klare signaler: når de først gir ut album, vil de slå gjennom. Det både mener og spår GAFFAs redaksjon.
Med Vacation får Hockney Kings of Convenience til å på et eller annet finurlig vis møte The Beach Boys. Slik makter en fersk låt som Vacation å få et tidløst preg som får det hele til å høres ut som en sommeridyllisk slager som alltid har vært der. (GMS)
21. Drake – Passionfruit
(Young Money Entertainment)
Hvordan i all verden følger man opp en så ikonisk låt som Hotline Bling, og en så svær skive som Views? Den allsidige canadieren Aubrey Drake Graham valgte å diske opp med det sjangerekletiske albumet (eller «spillelisten», som han kaller det) More Life i år, der artisten og figuren Drakes mange ulike sider gjør sin tilbakekomst over de 22 (!) sporene.
Og det er på Passionfruit at den tilbakelente genialiteten til Hotline Bling melder sin tilbakekomst: en sann perle av en singel, der Drakes sørgmodige ord om kjærlighetssorg kombineres med en deilig beat og et lydbilde preget av luftig britisk understatement, takket være hjelp fra London-produsenten Nana Rogues.
LES OGSÅ: Drake med klar beskjed til tafsende publikummer.
Teksten innbyr ikke like mye til allsang som de mer fjollete sitatene på søsterlåta Hotline Bling, men dette står igjen som en av canadierens sterkeste låter hittil. (EOV)
Årets liste er satt sammen av: Geir Magne Staurland, Ellen Lund, Peder Ebbesen, Stina Helland, Per Henrik Arnesen, Bendik Hansen, Martin Abelvik, Else Solheim, Victoria Tronstad, Eskil O. Vestre, Jonas Irmer, Henrik Engø Lesjø, Magnus von Schantz, Malin Langøy Aarbø, Knut Gigstad og sjefredaktør Tord Litleskare.
Vi publiserer resten av lista - samt en oppsummering av årets beste album - hver dag denne uka. Her kan du se plassene 50 - 41 og 40 - 31.
