Nyhet

Dette var høydepunktene på Primavera Sound i Barcelona

Sjekk hvilke artister og band som imponerte GAFFA-skribentene mest på den spanske storfestivalen i forrige uke.

For 16. år på rad gikk storfestivalen Primavera Sound av stabelen i Barcelona forrige uke. Med et rikholdig program bestående av store navn som Radiohead (bildet), LCD Soundsystem, PJ Harvey og Suede, og spennende favoritter som Savages, John Carpenter, Dinosaur Jr. og Animal Collective, var det nok å se for de ca. 165.000 musikkinteresserte festivalgjestene som har vært innom Parc Del Fórum de siste dagene.

GAFFA har selvfølgelig vært på plass hele uka, og her kommer våre høydepunkter fra festivalen.

Kamasi Washington: Auditori Rockdelux, 02. juni


Jazz-fenomenet Kamasi Washington, den unge saksofonisten med en fot plantet i John Coltrane-tradisjonen og den andre i mer moderne toner (han kan blant annet høres på Kendrick Lamars To Pimp A Butterfly) leverte en svett og mildt sagt utrolig kraftprestasjon i Auditori Rockdelux like utenfor festivalområdet i Parc Del Forum denne torsdagkvelden.

Fra de mykeste toner til kaskader av kaos agerte han bandleder for to perkusjonister, en pianist, en bassist og en trombonist. I tillegg hadde han med seg en vokalist som flere ganger ga publikum gåsehud med sine fraseringer og stemmekontroll. Skal du på Øyafestivalen senere i sommer bør du ikke gå glipp av Kamasi Washingtons konsert.

Les vår anmeldelse av konserten her.

John Carpenter: Primavera, 02. juni


Hvem hadde trodd at regissøren bak klassiske 80-tallsfilmer som The Thing, Escape From New York og Big Trouble In Little China skulle tilbringe pensjonisttilværelsen med å gi ut album med egenkomponert musikk og dra ut på turné? Og hvem skulle tro at det skulle bli så bra? Visst har han stått for store deler av musikken i sine egne filmer opp gjennom årene, men torsdag kveld på Primavera-scenen leverte han både nostalgi og stor musikalsk magi om en annen.


Fra åpningen med intromusikken til Escape From New York via en hyllest til Ennio Morricone (den kjente filmkomponistens temamusikk fra The Thing blir fremført) og nye spor fra de to Lost Themes-albumene var det egentlig en perfekt opptreden. Klipp fra filmene flimret over storskjermen, mens Carpenter og bandet dro ut i mye synth og gitar. Maskinelt, men med følelse. En stor kveld for både film- og musikkfans!

LCD Soundsystem: Heineken, 02. juni


James Murphy og hans label DFA sto på starten av årtusenet for den aller heteste og kuleste elektropopen tenkelig. Den musikalsk altetende platesamleren hadde i løpet av tjueårene gjort seg bemerket som eklektisk DJ, som kunne spille alt fra syrete house til 70-tallets alternativrockhelter som Bowie og Reed side om side, men da han i starten av tredveårene blandet alle disse musikalske uttrykkene i sitt eget band LCD Soundsystem, ble DJen med ett rockestjerne – til sin egen forbauselse. En rolle han gradvis har vennet seg til og vokste seg inn i, riktignok.

Og aldri har Murphy vært mer rockestjerne enn når han står foran det gigantiske havet av mennesker i Barcelona og skriker “Us v Them” inn i mikrofonen.

Les vår anmeldelse av konserten her.

Thee Oh Sees: Primavera, 02. juni


Bandet som spilte to ganger under fjorårets Primavera Sound tok jaggu turen i år også. Med John Dwyer i spissen holdt Thee Oh Sees en intensiv og svett punkkonsert med blant annet den flunkende nye Plastic Plant fra deres kommende album, og gamle klassikere som I Come From The Mountain og The Dream i settet.


Etter å ha sett dem spille klubbkonsert i fjor, var det vanskelig å se for seg at lydbildet deres ville passe like godt på en utescene. Likevel klarte Dwyers energifulle vokal og bandets to trommesett å forføre oss skikkelig denne kvelden.

Savages: Heineken, 03. juni


Etter utgivelsen av deres andre album Adore Life, som ble anmeldt til fem stjerner her i GAFFA tidligere i år, var Savages tilbake på Primavera Sound og oppgradert til den største scena, Heineken, to timer før Radiohead. En tøff jobb da de fleste som hadde stilt seg opp foran scenen hadde ventet der i mange timer allerede for å sikre seg de beste plassene til kveldens hovedtrekkplaster.

Men Savages overbeviste med deres tøffe postpunk. Frontfigur Jenny Beth var overalt på scena, og la også ut på flere vandringer ut i publikum. Høydepunktet i en svært jevn og god konsert kom da hun sang en hel låt holdt oppe av publikum midt i folkehavet. Bandet sikret seg nok mange nye fans med denne opptredenen.


Radiohead: Heineken, 03. juni

Hovednavnet som mange hadde sett mest frem til på årets utgave av festivalen skuffet ikke, selv om den strenge åpningen på konserten med fem låter fra det ferske albumet A Moon Shaped Pool ikke akkurat innbydde til allsang. Men publikum fikk etter hvert oppleve en ganske festivalvennlig utgave av Thom Yorke & co da låter som No Surprises, Karma Police, Pyramid Song, 2 + 2 = 5 og Paranoid Android kom som perler på en snor. Perfekt avlevert.

Og ja, Radiohead overrasket alle med å komme ut for et ekstranummer til etter å ha spilt hele fem låter etter hovedsettet. Creep fikk allsangen til å runge ut over hele festivalområdet, og kvelden var komplett.


Les vår anmeldelse av konserten her.

Animal Collective: Ray-Ban, 03. juni


Når den amerikanske trioen spiller opp til dans klokken to på natta på den store Ray-Ban-scenen, omdannes hele plassen til et massivt, synkront vuggende folkehav av blide festivalgjengere. Med hypnotiserende afrikanske rytmer fra trommisen i bakgrunnen og en kontinuerlig miks av forvrengte Animal Collective-låter fra de tre hovedpersonene foran spakene, oppleves det nesten mer som et syrete DJ-set enn en live-konsert, men det er tilgjeld også vanvittig bra, og mesterlig oppbygd.

Den enda tyngre elektroniske sounden og enda mer psykedeliske stemningen er en drakt som kler låtene godt, og når den sammenhengende lydgrøten tar en svipptur innom Daily Routine fra karrierehøydepunktet Merriweather Post Pavillion, synger tusener med på mantraet “just a sec more, in my bed” i Primaveras aller minst poppete allsang-moment. Vi er dypt, dypt inne i Animal Collectives drømmeland, og vi vil ikke ut.


PJ Harvey: Heineken, 04. juni

Legenden PJ Harvey startet festivalturneen sin på Primavera Sound, og vi fikk se så og si hele The Hope Six Demolition Project og noen gamle godbiter bli fremført med glimrende bruk av visuelle effekter. Låtene fra den nyutgitte plata er så massive, og passet perfekt på Primaveras hovedscene, Heineken.

Uansett om du hadde hørt mye, lite eller ingenting på Harvey tidligere, var det umulig å ikke la seg bergta av artistens tilstedeværelse og guddommelighet. Om en ikke allerede var fan av henne, så ble i hvert fall publikummet på Primavera frelst.


Les vår anmeldelse av konserten her.

Moderat: Heineken, 04. juni


På Primavera Sounds største slette, det vidåpne området mellom H&M-scenen og Heineken-scenen, ble det en festaften uten like lørdag kveld. De to scenene bydde på en uavbrutt konsertrekke der Deerhunter ble fulgt av PJ Harvey og så Sigur Rós, i en stadig oppbyggende intensitet, før tyske Moderat tok over for islendingene og bragte intensiteten og storslagenheten opp til et absolutt toppunkt.

Publikum er i godt humør etter å ha blitt bortskjemt musikalsk i timesvis, og den tyske electronica-trioen vet å utnytte feststemningen totalt. Vi får drønnende bass, et visuelt storslått show, og absolutt alle publikumsfavoritter fra skivene I, II og III. Stemningen er ellevill, sletten blir omdannet til festivalens aller største og ivrigste dansegulv, og vokalist Sascha Ring (også kjent som Apparat) er i fullstendig rockestjerne-modus hele kvelden. Det er ikke ofte en elektronika-produsent er så ekstrovert og slik en entertainer, og Ring er tydelig fornøyd med all kjærligheten publikum øser over ham.

Tyskerne vet å spille opp til dans.

Parquet Courts: Primavera, 04. juni


Disse gutta fra New York skuffer aldri live. I en time serverte de skranglete, dog kontrollert garasjerock. De siste åra har de bare blitt tightere og tightere, samtidig som de ikke er redde for å leke seg med låtene.


Siden 2013 har de allerede rukket å produsere fem plater. Selv om man kanskje vil se på Parquet Courts som et veldig intenst band, har de likevel bygget seg et variabelt repertoar. De briljerte hardt i Barcelona ved å holde en god flyt over konserten med energifylte låter som Light Up Gold II og “pustepauser” som Dear Ramona.

Var du selv til stede på festivalen? Legg gjerne igjen en kommentar om dine beste konsertopplevelser under artikkelen.


ANNONCE